Hensikten med testing

In the previous letter in our series, Preparing To Reign With Christ, I made the following statement:

Our preparation for reigning with Christ will inevitably mean confrontation with spiritual forces which are at enmity with God and His eternal purposes.

As citizens of the kingdom of God, Christians are automatically at war with the kingdom of Satan. The ensuing conflict in which you and I engage is one of the means God uses to bring us to maturity so we can rule and reign with Christ. The struggles and tests we face are a necessary part of our growth process.

How does God use testing in our lives? In this teaching letter, and the other two in this series Standing the Test, we will look to the Word of God for helpful answers to that question.

Why Testing Comes

Hva er et menneske... at du oppsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk? (Job 7:17-18)

Er ikke det en utrolig åpenbaring – at Gud besøker oss hver morgen og tester oss hvert øyeblikk? Da dette virkelig gikk opp for meg, spurte jeg meg selv? «Er jeg klar for et møte med Gud hver morgen? Våkner jeg opp med det i tankene?» Deretter kom uvilkårlig neste spørsmål i mitt indre: «Hvorfor tester Gud oss? Hva er hans hensikt?»

Collins engelske ordbok gir en interessant definisjon av verbet teste/prøve: å finne ut verdien til et menneske...ved underkastelse gjennom visse undersøkelser. Gud prøver oss ikke fordi han er sint på oss eller fordi han ønsker å trykke oss ned. Testen er tvert imot et kjennetegn på Guds velvilje/favør. Han tester oss fordi han ønsker å grunnfeste vår verdi. En gullsmed vil på samme måte utsette gull eller sølv for visse tester. Han gjør dette fordi de er verdifulle. Han bryr seg ikke med å teste grunnmetaller som jern eller tinn.

Job som eksempe

Blant de gamle patriarkene fantes det en mann med en fremragende rettferdighet. Han het Job. Gud var stolt av Job. Faktisk skrøt han av ham til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. (Job 1:8)

Satans respons var helt typisk å tillegge Job egoistiske motiv: «Han tjener deg bare fordi han mottar fordeler fra deg.»

Dette resulterte i at Gud tillot at Satan fikk prøve Job. Først tillot Gud ham å ødelegge alt som tilhørte Job: Hans eiendeler, hans tjenere og hans barn. Deretter gav Gud tillatelse til Satan å berøre Jobs legeme – å slå ham med byller fra topp til tå. Men han tillot ikke Satan å ta Jobs liv.

Job gjenkjente at dette var en test fra Gud. «Prøvde han meg, så skulle jeg gå fram av prøven som gullet» (Job 23:10) – gull som hadde blitt testet gjennom ild. Derfor fikk han styrke til å holde ut. Han ropte ut i smerte fra sjelens dyp, men han gav ikke opp.

Og helt typisk så hevdet Elifas og Jobs to andre religiøse venner at Jobs lidelser skyldtes synd som han hadde begått, og de fremsatte alle slags ufine anklager mot ham. Men tilslutt renvasket Gud Job og irettesatte vennene hans. Han sa til Elifas:

«Dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job» (Job 42:7).

Abraham

Abraham var en rettferdig mann som ble utsatt for utfordrende tester – faktisk så langt at han ble bedt om å ofre sin egen sønn som et brennoffer til Gud. Abraham ble underlagt spesielle prøver fordi han hadde en spesiell skjebne – han skulle bli far til Guds utvalgte folk, både jøder og kristne. Gud anvender særegne prøver til de som han har utvalgt til spesielle formål.

Det nye testamente advarer oss at som kristne må vi være forberedt på å bli underlagt tester. Peter sammenligner «vår prøvede tro med gull som jo lutres ved ild» (1 Pet 1:7).Jakob forteller oss at vi bør gi respons på testing med glede:

Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. (Jak 1:2-4)

Ved flere forskjellige anledninger har både Ruth og jeg måttet omvende oss og be om Guds tilgivelse fordi vi ikke gav rett respons på flere av våre prøver. Vi regnet dem ikke for bare glede!

Litt senere tar Jakob Job som et eksempel på hvordan vi skal gi respons på testing:

Dere har hørt om Jobs tålmodighet, og sett den utgang Herren gav. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig. (Jak 5:11)

Do you and I view testing as an opportunity to experience the Lord’s compassion and mercy?

Moses eksempel

I denne sammenhengen viste Gud meg hvordan han handlet med Moses. Han var 80 år gammel da Herren utvalgte ham til å vende tilbake til Egypt for å utfri Israel fra deres slaveri. Likevel, da Moses var på vei tilbake til Egypt, så møtte Herren ham og søkte å drepe ham (1 Mos 4:24-26). Hvorfor det?

På grunn av ulydighet. Moses hadde ikke oppfylt omskjæringspakten som Herren hadde inngått med Abraham og alle hans etterkommere (2 Mos 17:9-14). Gud ville heller ta livet til Moses enn la ham fortsette sitt oppdrag i ulydighet. Hans lederposisjon fritok ham ikke fra Guds disiplinering. Det gjorde ham heller desto mer ansvarlig.

Dette har for meg blitt til personlig anvendelse på mine eldre år. Jeg kan ikke forvente å fullføre mitt Gudgivne oppdrag hvis jeg gir rom for ulydighet i mitt liv. Når vi kommer inn under Guds handling med oss, trenger vi å ydmyke oss for ham og be bønnen til David fra Salme 139:23-24:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»

Hvis vi oppriktig lar Herren ransake våre hjerter og han ikke setter sin finger på noe som er støtende for ham, da kan vi konkludere med at vi er under Guds testing, og ikke under hans tukt. Det Gud åpenbarer vil være avgjørende for hvordan vi bør gi respons. Vår respons på tukt, bør være omvendelse. Vår respons til testing, bør være å holde ut. Hvis vi derimot fortsetter å prøve og holde ut når vi absolutt burde omvende oss, gjør vi oss skyldig i stahet og insensitivitet.

Satans strategi

Hovedprinsippene når det gjelder synd eller rettferdighet blir definert når Satan frister Adam og Eva. Satans greske tittel diabolos (engelsk: djevel) betyr baktaler. Å baktale noen har som formål å snakke ondt om dennes karakter (personlighet).

Dette er Satans viktigste strategi. Satan prøver først og fremst å tale ondt om Gud selv og hans karakter. Derfor er det han stiller Eva sitt spørsmål på følgende måte: Har Gud virkelig sagt: «Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» (1 Mos 3:1) Satan antydet at Gud var en despot (enehersker) – egenmektig, urettferdig og ukjærlig og at Gud var i ferd med å ta fra Adam og Eva et «høyere nivå» av kunnskap som ville åpne seg for dem hvis de smakte på frukten av treet til kunnskap om godt og ondt.

Satans mål var å ta bort deres tillit til Guds godhet, mens Gud faktisk allerede, hadde sørget for å gi dem alt som var godt, vakkert og herlig.

1. Gjennom mistillit til Guds godhet gikk Adam og Eva deretter over i vantro til Guds ord for til slutt å ende opp med å handle i ulydighet.
2. Vi kan finne tre steg i fallet deres:
3. mistillit, vantro og ulydighet.

There were three stages in their fall: mistrust, disbelief, and disobedience.

Gjennom troen på Kristus har Gud sørget for en forløsning som snur opp ned på denne nedadgående prosessen fra syndefallet. Den erstatter vantro med tro, ulydighet med lydighet og mistillit med tillit. Tro som leder til lydighet er det første steget. Men prosessen er ikke fullkommen før troen har blitt ledet videre til tillit.

Tro vs. tillit

Hva er så forskjellen på tro og tillit? Det ikke-teologiske svaret ville ha vært: Tro er en handling; tillit er en holdning. (Det var den engelske evangelisten Smith Wigglesworth som hele tiden fremhevet at tro er en handling.) En klar illustrasjon på forskjellen mellom tro som en handling og tillit som en holdning, blir gitt oss i Salme 37:5:

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.

Sett beskriver en enkelt handling utført i tro; stol på beskriver en vedvarende holdning som etterfølger den første handlingen av å sette. Deretter er det Gud som tar over: «Han skal gjøre det.» Et enkelt bilde som forklarer dette er når du setter penger inn i en bank. Du gir pengene til bankfunksjonæren og mottar så en kvittering. Det er å sette. Etter at du har avsluttet denne transaksjonen, så ligger du ikke våken om natten og grubler: «Tar banken virkelig ansvar for pengene mine? Vil jeg få den avkastningen som jeg har krav på?» Nei, du finner en sikker plass til kvitteringen og sovner trygt og godt. Det er tillit.

Mange kristne tar bare det første steget, en handling i tro, men praktiserer (utøver) ikke en holdning som viser tillit. Merkelig nok så er det lettere for mange av oss å stole på banken enn å stole på Gud i himmelen!

En hovedhensikt for Guds testing er nettopp å produsere tillit i oss. Dette gjaldt for Job. Midt oppi alle sine prøvelser bekreftet han: «Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham» (Job 13:15).Dessuten gjorde tilliten det straks mulig for Job å løfte blikket over tidsperspektivet og se inn i det evige og til oppstandelsen (Job 19:25-27):

Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, Han som jeg skal skue, meg til gode, Han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed – mine nyrer tæres bort i mitt liv av lengsel.

Tillitens viktighet

Hvorfor er tillit så viktig? Fordi den åpner opp for vår vurdering av Guds karakter. Da Adam og Eva gav etter for Satans fristelse, talte handlingene deres mye tydeligere enn noe ord de kunne ha ytret. De sa egentlig: «Gud er ikke rettferdig og kjærlig. Han handler ikke rett mot oss. Han er ikke til å stole på.»

Vår frelse fra synd er ikke fullkommen før den har tatt bort virkningene av syndefallet og produsert i oss denne kvaliteten som vi kaller tillit. For at så skal skje kan det være nødvendig for oss å gå gjennom mange tester. Det er viktig at vi aldri mister av syne Guds endemål som er å produsere i oss en urokkelig tillit til at han er helt og fullt å stole på.

Jesus har selv gått foran oss som et førstehånds eksempel på denne tilliten. For å oppfylle planen til sin Far, ble han overgitt til stygge, ondskapsfulle og gudløse mennesker. De spottet og gjorde narr av ham, spyttet på ham, pisket ham, kledde ham naken og naglet ham til et kors. På slutten ropte han ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27:46) ¥

Likevel, gjennom alt dette, mistet han ikke tilliten til sin Fars trofasthet. Med et siste pust oppgav han ånden tilbake til sin Far.

Hvordan reagerer du og jeg hvis vi roper ut til Gud og han ikke synes å svare oss? Kan vi likevel stole på han er trofast? Husk at Gud er mye mer opptatt av vår karakter enn av det vi måtte få til av gjerninger. Disse gjerningene har bare betydning i den jordiske tidsepoken. Karakter er evig. Den avgjør hva vi vil være i all evighet. Gud kommer ikke til å teste oss ut over det vi kan tåle. Han forventer ikke det samme som han krevde av Jesus – heller ikke det som han krevde av Job. Enhver test som vi går gjennom er planlagt å forme vår karakter, helt til vi har blitt i Kristus alt det Gud skapte oss til å være.

Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovet dem som elsker ham. (Jak 1:12)