Den Hellige Ånds gaver

In this Teaching Letter series, Who Is the Holy Spirit?, our objective has been to increase our understanding of the role and impact of the Holy Spirit in our lives. This teaching focuses on the wonderful gifts available to each of us as believers through the Holy Spirit.

Da Abraham sendte tjeneren sin fra Kanan til Padan Aram for å finne en brud til sin sønn, Isak, så tok han med seg ti fullpakkede kameler. Jeg har med egne øyne sett hvor mye som kan bli lesset på en kamel i Midtøsten. Det er ganske utrolig! De ti fullpakkede kamelene var et synlig bevis på at Abraham var en høyt ansett og rik mann.

De brakte også med seg nydelige og dyre juveler som gaver. Da tjeneren fant den unge kvinnen som senere ble Isaks brud, var hans første handling å sette en lett, iøynefallende juvel i nesen hennes.I det Rebekka tok imot gaven, inngikk hun en avtale om å bli Isaks brud.

Hadde hun avvist gaven, ville hun samtidig ha avvist og vanæret Isak. Da kunne hun ikke ha blitt hans brud. På samme måte har Gud sendt sin Hellige Ånd med full forsyning til sin Sønns brud – Kirken. Inni denne pakken finner en bl.a. de ni nydelige, åndelige gavene. Kirken inngår på samme måte en bindende avtale om å bli Kristi Brud ved å ta imot disse gavene.

Ni overnaturlige gaver

Disse ni gavene blir listet opp i 1. Korinterbrev 12:8-10. For å få frem den nøyaktige meningen gir jeg en mest mulig ordrett oversettelse:

1. et visdomsord;
2. et kunnskapsord;
3. tro;
4. gaver til helbredelser;
5. kraftgjerninger til mirakler;
6. 6. profeti;
7. 7. prøvinger av ånder;
8. ulike slag tunger;
9. tydninger av tunger.

Alle disse gavene er «åpenbaringer». Den Hellige Ånd er selv usynlig, men gjennom disse gavene åpenbarer han seg.

Han påvirker våre sanser på måter som gjør at vi kan se eller høre eller føle. Alle gavene er til fordel for alle. Gjennom disse gavene kan kristne betjene hverandre da de er til praktisk benyttelse og formål. De er redskaper, ikke leketøy.Alle disse gavene er overnaturlige. De er ikke et resultat av menneskelig dyktighet eller en eller form for høyere utdanning. Et visdomsord eller et kunnskapsord kan bli gitt til en person som ikke kan lese eller skrive. På samme måte går gaven til å «tro» langt utover den tro som vi alle trenger til frelse. Den er også helt forskjellig fra fruktens tro som vokser frem i en naturlig vekstprosess i et menneskes liv. Det er en overnaturlig tro som går langt utover vår menneskelige evne, og den produserer overnaturlige resultater.

Tilgjengelig for alle

Det sies ofte at disse gavene falt bort ved slutten av apostlenes levetid og at de ikke er tilgjengelige i dag. Men Paulus takket Gud for de kristne i Korint fordi «dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» (1 Kor 1:6)

De første to gavene som Paulus nevner – et visdomsord og et kunnskapsord – hører sammen på en praktisk måte. Et kunnskapsord gir oss fakta om en situasjon. Så kan et visdomsord vise oss hvordan Gud ønsker at det skal handles i den situasjonen.

Noen av gavene er oppgitt i flertall i begge ord: f.eks. gaver til helbredelser; kraftgjerninger til mirakler; prøvinger av ånder; ulike slag tunger. Dette indikerer at hver helbredelse, hvert mirakel, hver prøving, hver ytring i en spesiell tunge (språk) er en gave. Dersom en enkelt gave åpenbarer seg regelmessig gjennom en person, så kan vi kanskje regne med at den personen har den gaven.

Gaver som ikke kan fortjenes

Det må understrekes at alt dette er gaver gitt ved Guds nåde. De mottas ved tro. Vi kan aldri gjøre oss fortjent til dem.

Vi blir aldri «verdige nok» til å utøve dem. Midt på natten i 1941 hadde jeg et kraftig, livsforvandlende møte med Jesus Kristus på en kaserne i det Britiske Militæret. Omtrent en uke senere, på det samme rommet, talte jeg for første gang i en ukjent tunge. Så – helt uventet – fortsatte jeg å tale ut «tydningen» på nydelig, poetisk engelsk. Det var en utlegging av Guds plan for mitt liv og tjeneste, som steg for steg har blitt oppfylt – frem til i dag (mer enn 55 år siden).

Heldigvis for meg så var jeg altfor «lite åndelig» til å vite at en burde gå i kirken for å bli frelst, og om en talte i en ukjent tunge, at en måtte vente seks måneder før man kunne motta gaven til å tyde! Fra 1957 til 1963 gjorde jeg tjeneste som rektor ved et lærerakademi for afrikanske lærere i Kenya. I løpet av denne tiden hadde vi en unik utgytelse av den Hellige Ånd på dette akademiet. På møter sammen med studentene så jeg alle de ni gavene i bruk mellom oss til forskjellige tider. Jeg så også to av mine studenter – på forskjellige tidspunkt – bli reist opp fra de døde. Senere gav de begge to vitnesbyrd om hva de hadde erfart mens deres ånd hadde vært ute av kroppen.

Kraftgjerninger til mirakler

Noen år etter, i USA, mottok jeg uventet «en gave» til å gjøre tjeneste for mennesker som var lamme. Ettersom jeg satte dem over i en stol og holdt føttene deres i mine hender, så begynte den korteste foten å vokse ut foran øynene på meg, og de ble helbredet. Men noen mennesker mente at dette ikke var en passende tjeneste for en ærverdig, velutdannet bibellærer. Jeg bestemte meg for å spørre Herren om dette, og jeg følte at han gav meg dette svaret: «Jeg har gitt deg en gave. Du har to alternativ. Du kan bruke gaven og få mer. Eller du kan overse gaven og miste den.» Akkurat der og da bestemte jeg meg for å bruke gaven som Gud hadde gitt meg, og jeg mottok virkelig mer.

Ved enkelte anledninger har jeg sett en for kort fot vokse ut så mye som fem cm. På samme måte har Guds overnaturlige kraft utløst andre mirakler. Ved en anledning uten noen form for forbønn, ble en mann helbredet for tre forskjellige skrøpeligheter og satt fri fra nikotintrang.

Jeg husker en dame som kom frem med en papirpose i hånden og en nesten 3 cm oppbygd såle på den ene skoen. Idet jeg tok føttene hennes i hendene mine, så vokste den korteste foten ut 3 cm. Hun åpnet så posen og tok ut et par nye sko med helt normale såler. De passet helt perfekt til føttene hennes. Etter en tid kom jeg til at navnet på denne åndelige gaven min måtte være «kraftgjerninger til mirakler».

Begrensning av åndelige gaver

Jeg opplever en fryd av glede når jeg tenker tilbake på noen av de måtene jeg har fått se åndelige gaver manifestert. Men samtidig er det viktig å forstå at det finnes klare begrensninger på hva vi kan forvente av åndelige gaver.

De er begrenset til livet i denne verden.Paulus sier om gavene til å profetere, tale i tunger og kunnskapsord:

1. Korinterbrev, kap. 13: 8: «Men om det er profetiske gaver, da skal de få en ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt. 9: For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. 10: Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.»

Vi lever fremdeles i den «ufullkomne» tidsalder. Men når vi går over fra tid til evighet og således ikler oss våre oppstandelses-legemer, trenger vi ikke lenger de ufullstendige velsignelsene som kommer til oss gjennom tungetale, profeti eller kunnskapsord. Det samme gjelder andre gaver som helbredelser eller mirakler. Våre oppstandelses legemer vil aldri ha behov for disse gavene!

Dersom mennesker er overdrevent opptatt av åndelige gaver, er det ofte en pekepinn på at de er mer opptatt av denne tidsalder enn evigheten. Slike mennesker trenger å la seg advare av Paulus' ord i 1 Kor 15:19: «Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.»

Et spørsmål om karakter

Desto viktigere er det at praktiseringen av åndelige gaver heller ikke gir noen klare tegn på et menneskes karakter. La meg få lov til å illustrere dette med et grovt eksempel. Ta en person som er lat, løgnaktig og innbilsk og som ufortjent mottar en gave på 10 millioner kroner. Han vil fortsatt være lat, løgnaktig og innbilsk. Ja, faktisk kan han bli enda mer innbilsk nå fordi han har 10 millioner kroner på bankkonto!

Det samme gjelder en person som mottar en spektakulær, åndelig gave som for eksempel å gi ut profetier, gjøre helbredelser eller mirakler. Hvis han var svak og ustabil før, så vil han være likeså ustabil etterpå. Men hans nye gave vil gi ham større innflytelse over mennesker, og han vil få lagt i hendene det store ansvaret det er å praktisere dette på en måte som er rettferdig og til velbehag for Gud.

Et kjempeproblem i den karismatiske bevegelsen er at mennesker har for vane å vurdere talere mer ut i fra deres gavebruk enn deres karakter. Likevel viser erfaringen igjen og igjen at det er mulig for en person å utøve spennende, imponerende gaver og likevel ha en veldig defekt karakter. Noen ganger vil slike mennesker til og med bruke slike gaver for å dekke over sin mangelfulle karakter.

Som ung pastor beundret jeg voldsomt en gammel mann som utøvde en storslått mirakel-tjeneste. Han underviste også med overbevisning at det er mulig for en kristen å leve uten noen gang å synde. Allikevel skilte han seg fra sin kone, giftet seg med sekretæren sin og døde som alkoholiker. Andre velkjente og suksessrike talere har opplevd liknende, personlige tragedier.

Frukter – ikke gaver

Når en blir konfrontert med slike forhold, reagerer mennesker ofte slik: «Men selvsagt vil Gud ta i fra personen en slik gave når slike ting skjer!» Men svaret er NEI! Gaver gitt ved den Hellige Ånd er nøyaktig slik som ordene tilsier – genuine gaver, ikke lån vedhentet betingelser eller nedbetalingsplan.

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. (Rom 11:29)

Med en gang vi mottar en av disse gavene, kan vi fritt bruke den; bruke den på rett eller gal måte, eller å la være å bruke den. Men til slutt kommer Gud til å kreve oss til regnskap for hva vi gjorde eller ikke gjorde.

Vi må alltid ha i bakhodet advarselen til Jesus:

(Matt 7:20) «Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter»

– altså ikke på gavene deres.

En annen advarsel

Jesus fulgte opp disse ordene med en tydelig advarsel om at utøving av åndelige gaver ikke nødvendigvis gir adgangstegn til himmelen:

(Matt 7:21-23) 21:Ikke enhver som sier til meg: «Herre, Herre!» skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22: Mange skal si til meg på den dagen: «Herre, Herre!» Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23: Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!»

Dette viser at det er mulig for et menneske å utøve åndelige gaver og samtidig «praktisere lovløshet.» Hva er «lovløshet»? Det er en arrogant antagelse om at Guds moralske og etiske standard ikke lenger gjelder for de som tjener med overnaturlige kraftgaver.

Hvordan skal vi gi respons?

Slike tjenester vil til tider helt klart konfrontere oss med behovet for å ta vanskelige, personlige avgjørelser. Hvordan skal vi gi respons?

Først av alt er det viktig å huske Paulus' advarsel til Timoteus:

Gjør deg ikke ... medskyldig i andres synder! Hold deg selv ren! (1 Tim 5:22)

For det andre bør vi også minnes advarselen Jesus gav oss når det gjelder slike uetiske tjenester: Himlenes rike er for de som gjør min himmelske Fars vilje. (Matt 7:21) Hver enkelt av oss trenger å spørre seg selv: 1. Hva er Guds vilje for mitt liv? 2. Hva forventer min Far av meg?

For min egen del føler jeg at Gud har gitt meg et klart og enkelt svar: For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse. (1 Tess 4:3) Den Hellige Ånd har i tillegg lagt til en advarsel: For uten helliggjørelse skal ingen se Herren. (Heb 12:14) Dette er min faste beslutning: «Å jage etter helliggjørelse.»

How about you? Would you take a moment now to commit yourself to the Lord in the proper use of the gifts of the Holy Spirit?