Den Hellige ånd, selvutslettende tjener – fortærende ild

Den Hellige Ånd har valgt å gi seg til kjenne gjennom Skriften. Hva forteller Bibelen oss så om ham?

Den Hellige Ånd har valgt å gi seg til kjenne gjennom Skriften. Hva forteller Bibelen oss så om ham?

And the Spirit of God was hovering over the face of the waters. (Genesis 1:2)

The Bible also reveals that He is eternal, existing from age to age; omniscient, knowing all things; and omnipresent, everywhere at all times. These attributes, which evoke in us a deep sense of wonder, can also produce a deep longing in us to know Him better.

Den første og viktigste åpenbaringen om den Hellige Ånd ligger nedfelt i hans tittel: Han er hellig. Det må være utgangspunktet når vi bedømmer enhver tale, ytre manifestasjon eller andre hendelser som påberoper seg å være av den Hellige Ånd: Er det forenlig med hans hellighet?

From “Pentecostal” to “Charismatic”

oen ganger kan det som vi tror alle kjenner så godt til, føre til forakt eller avvisning. Dessverre, så skjer det av og til med det som har med Ånden å gjøre, og spesielt når det gjelder utviklingen av Pinsebevegelsen.

Da dåpen og gavene til den Hellige Ånd først slo ned i Kirken i begynnelsen av det 20. århundre, var det verken god tone eller populært å bli kalt «Pinsevenn». Du ble lett stemplet, og det var en pris å betale.

De første Pinsevennene var for det meste uten høyere utdannelse. De kom fra den nedre rangstigen av samfunnet. Noe av det de sa og gjorde var også tåpelig. Forståelsen deres av hellighet bar preg av bundenhet. Men de betalte en pris, og erfaringen var ikke billig.

I løpet av det 20. århundre så har dette forandret seg, spesielt med fremveksten av den «Karismatiske» bevegelsen. Etter at ordet «Pinse» ble byttet ut med «Karismatisk» ble alt på en måte mer respektabelt. Det oppsto plutselig en ny trend som gjorde det moderne å være «Karismatisk», ja, til og med andre grupperinger i samfunnet tok ordet til sitt bryst. Jeg ble høyst overrasket da media brukte det samme ordet for å beskrive en heller upålitelig politiker.

Gjennom denne utviklingen oppsto både pluss og minus sider. På pluss-siden ble dåpen og gavene fra den Hellige Ånd tilgjengelig for hele Kristi legeme. Men på minus-siden finner en tjenester og gjerninger som ordet «hellig» ikke lenger kan bli nevnt sammen med.Her er et par eksempler:

1. 1. Fleipete og respektløst språk anvendt sammen med det som er hellig av Gud.
2. 2. Offentlige tjenester som har sitt opphav i skamløst begjær, understøttet med påstander som ikke blir bekreftet eller løfter som ikke går i oppfyllelse.
3. 3. Underlige og upassende manifestasjoner såkalt «forårsaket av den Hellige Ånd».

Det er ikke overraskende at slike ting foregår i tjenester som påberoper seg å være kristne. Begjær og egeninteresse har dype røtter i menneskets natur. Det som overrasker meg er, imidlertid, at millioner av bekjennende kristne tilsynelatende anerkjenner en slik opptreden som en manifestation forårsaket av den Hellige Ånd. Det er på høy tid at vi ser på nytt hvem den Hellige Ånd er. Hvem er han egentlig?

A Humble, Self-Effacing Servant

eg kan fortsatt erindre hvilket sjokk det var for meg da jeg forsto at tjenerånd er en del av den guddommelige naturen. Mange mennesker i dag ser på det å være en tjener som noe en vil prøve å unngå, noe mindreverdig og nedverdigende. Denne holdningen er med å skape en fordervet og forgiftende innflytelse i dagens samfunn. Dessuten er den usann. Tjenerånd har ikke sin opprinnelse i tiden men i evigheten; ikke jordisk men fra himmelen. I fra evigheten av er Sønnen Jesus den glade, villige og lydige tjeneren til Gud Fader. Den Hellige Ånd er likeledes den lydige, selvutslettende tjeneren til Faderen og Sønnen. Han klager ikke over å være «et offer»; heller ikke krever han «sine rettigheter». Han oppfyller sin utvalgte rolle perfekt. Han er Gud, tjeneren!

Dette ser vi vakkert beskrevet i 1. Mosebok kapittel 24, der Abraham blir omtalt når han skulle finne en brud til sin sønn Isak. Du finner fire nydelige rolletyper i denne beretningen. Abraham kan sammenlignes med Gud Fader; Isak kan sammenlignes med Guds Sønn, Jesus; Rebecca kan sammenlignes med Kristi menighet, Kirken.

Men hva med Abrahams tjener? Selv om han aldri blir navngitt, er han hovedpersonen i beretningen. Han kan sammenlignes med den Hellige Ånd. Som tjener hadde han bare en hensikt: nemlig å finne den unge kvinnen som skulle bli bruden; for så å utruste og utsmykke henne; og følge henne trygt frem til brudgommen.

Den Hellige Ånd kom ned til jorden på Pinsedag med noenlunde det samme formål. Han er her med bare en hensikt: å finne, utruste og utsmykke Kristi brud – kirken – og sørge for at hun kommer trygt gjennom denne verden for så å presentere henne for Jesus – en ren og plettfri brud.

En hovedegenskap som den Hellige Ånd innehar, er at han aldri henleder oppmerksomheten mot seg selv. Her følger et ordrett sitat av hva Jesus har fortalt oss om ham:

• «Han skal vitne om meg...» (Joh 15:26)
• «Han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale ...» (Joh 16:13)
• «Han skal ta av Mitt og forkynne det for dere.» (Joh 16:14)

Enda mer bemerkelsesverdig er det at gjennom all åpenbaring som den Hellige Ånd har gitt oss i Skriften, finnes det ikke en henvisning om at noen ba en bønn direkte til den Hellige Ånd. Mønster-bønnen som Jesus gav til sine disipler, begynner med ordene: «Fader Vår». Sammen med denne la Jesus til sitt eget løfte: «Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.» (Joh 14:13) Endestasjonen for all bønn i Skriften er til Gud Fader. Tjenesten til den Hellige Ånd er å hjelpe oss til å nå Faderen med våre bønner, ikke for å tilby oss et alternativt bestemmelsessted. Vi skal be i Ånden, ikke til Ånden. (Se Efeserbrevet 6:18)

Cause for Concern

De siste årene har, imidlertid, fraksjoner innen Kirken avveket fra dette mønsteret i Skriften. Fokuseringen har gått over fra Faderen og Sønnen til Ånden. Mange lovsanger – med liten basis ifra Skriften – blir sunget direkte til den Hellige Ånd. Mange ganger blir hovedvekten lagt på subjektive opplevelser som tilfredstiller egoet til deltakerne. Dette snedige, snikende scene-skiftet har gitt åpning for åndelig forførelse for Guds folk som mange ikke gjennomskuer.

Vi trenger å minnes følgende to hovedprinsipper. For det første, den Hellige Ånd søker aldri å tilfredstille det menneskelige egoet. For det andre, den Hellige Ånd trekker aldri oppmersomheten mot seg selv. Han hjelper oss alltid å sette blikket på Jesus.

Når disse prinsippene blir tatt bort, kan det resultere i mye kjødelig spenning og følelsesladd nytelsessyke, men uten ekte hellighet. Eller – langt farligere – det kan åpne veien for en satanisk forfalskning (et bedrag) som igjen åpner veien for demonisk aktivitet.

A Consuming Fire

Den Hellige Ånd viser seg selv av og til som ild. Faktisk, den siste gangen den Hellige Ånd blir nevnt i Skriften, åpenbarer han seg synlig som «sju ildfakler ... som brenner foran Guds trone.» (Åp 4:5)

Forfatteren til Hebreerbrevet gir et enkelt men grunnleggende utsagn:

«Vår Gud er en fortærende ild.» (Heb 12:29)

Han sier ikke at Gud er lik en ild, men at Gud er en ild. Derfor «må vi tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt». (Heb 12:28) Ikke slavisk frykt, men «Herrens frykt, (som) er ren, den varer til evig tid.» (Salme 19:10)

Forfatteren til Hebreerbrevet snakker ikke om Gud Fader, eller om Guds Sønn, men om Gud den Hellige Ånd. Han er egentlig en ild – en fortærende ild.

I Sammenkomstens Telt i ødemarken, etter at Aron hadde ofret alle de pålagte ofrene,

gikk det ut ild fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt. (3 Mos 9:23-24)

Hver gang ilden kom ned og folket falt på sitt ansikt, ble de ikke bare påvirket av en åndelig manifestasjon. De gav respons på Guds nærvær – Gud den Hellige Ånd – som hadde falt ned blant dem som en fortærende ild. I hans nærvær var de fysisk ikke i stand til å bli stående oppreist.

To Purify or to Destroy?

Men det er to motsatte sider ved ild. Ild kan være nyttig, men også farlig. Ild kan rense, men også ødelegge. Slik er det med den Hellige Ånds ild. Han kan sende Guds velsignelse og gunst over de som er lydige. Men han kan også sende Guds vrede og dom over de som er arrogant og egosentriske.

Straks etter hendelsen med ild som falt på Arons offer i Sammenkomstens Telt,

sier Skriften videre: Men Aarons sønner Nadab og Abihu tok hvert sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. (3 Mos 10:1-2)

For en alvorlig lærepenge! Den samme ilden som hadde brakt Guds velsignelse ned over Aarons offer da han var lydig, brakte øyeblikkelig død til hans to sønner da de tok med seg «blasfemisk ild» inn i Guds nærhet.

Gud har allerede vist hvordan vi skal nærme oss ham: «med blygsel og ærefrykt,» (Heb 12:28) «vi har begge (jøder og hedninger) adgang til Faderen i en Ånd.» (den Hellige Ånd) (Ef 2:18)

Å ofre «blasfemisk ild» er å nærme seg Gud med arroganse og selvopptatthet i en hvilken som helst ånd som ikke er den Hellige Ånd. Det er derfor livsviktig – faktisk på liv og død – å gjenkjenne den Hellige Ånd når han kommer tilsyne og å kunne skille ham ut fra enhver falsk åndsmakt.

Two Important Requirements

Av alle israëlitter kunne Aarons sønner, Nadab og Abihu, kanskje ha trodd at de hadde et spesielt fortrinn når det gjaldt å gå inn i Herrens nærvær ved å velge sin egen måte. Fødselsretten til Nadab gav ham fortrinn til å etterfølge Aaron som yppersteprest. Men det finnes ikke noen erstatning for det å lyde Guds ord – verken gjennom menighetstilhørighet, ved dramatiske mirakler eller gjennom popularitet hos mennesker. Gud har ikke en privilegert elite-gruppe som kan overse hans krav uten å måtte ta følgene av konsekvensene.

Guds dom over det å opphøye seg selv slik som Nadab og Abihu gjorde, viser oss at den Hellige Ånd bare deler ut sine velsignelser til de som oppfyller kravene hans. I dag er hans første krav at vi setter fokus på å opphøye og herliggjøre Herren Jesus Kristus. Hans andre krav er å følge forskriftene som Ånden selv har gitt oss gjennom Skriften.

In closing, let’s ask the Lord’s help now in meeting these two important requirements: to exalt the Lord Jesus, and to obey the Holy Spirit.