Den Hellige Ånd: Evig, allvitende, alltid-tilstedeværende

I dette brevet kommer vi igjen til å rette blikket mot den tredje personen i Guddommen – den Hellige Ånd. Det finnes tre grunnleggende adjektiv som anvendes i forbindelse med den Hellige Ånd: evig, allvitende, alltid-tilstedeværende.

As I said in my previous letter, the purpose of this Teaching Letter series, Who Is the Holy Spirit, is to help you understand Who the Holy Spirit is. My hope is that as we search the Scriptures together, you will grow in knowledge, in wonder, and in love for Him. In this second edition of our series we will look at three profoundly significant adjectives that apply to the Holy Spirit: eternal, omniscient, and omnipresent.

Evig

På slutten av et av de første pinsemøtene jeg var med på, spurte taleren meg: «Tror du at du er en synder?» Akkurat på den tiden var jeg utdannet som en profesjonell filosof og hadde fullført min avhandling om «definisjoner» ved Cambridge Universitet. Jeg tenkte på forskjellige, mulige definisjoner på en «synder.» Alle passet fullstendig til meg! Så jeg svarte: «Ja, jeg tror jeg er en synder!»

Så spurte taleren: «Tror du Kristus døde for dine synder?» Jeg reflekterte på dette og svarte: «For å være helt ærlig, så kan jeg ikke helt se hva Jesu død for over nitten hundre år siden har å gjøre med de syndene jeg har begått i min levetid.»

Taleren var vis nok til ikke å diskutere med meg, men jeg er sikker på at han ba for meg! Noen dager senere fikk jeg et kraftfullt møte med Jesus Kristus som forandret hele livskursen min. Og Bibelen ble en levende og meningsfull bok.

Senere leste jeg i Hebreerbrevet 9:14 at «Kristus ... gjennom en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer.» I samme øyeblikk forsto jeg betydningen av ordet «evig.» Meningen av ordet går langt utover det å bare uttrykke at noe varer en veldig lang tid. Det betegner noe som er over og ligger utenfor begrensningen av tiden – noe som innbefatter samtidig fortid, nåtid og framtid.

Når Jesus gav seg selv på korset, ble offeret ikke bare begrenset til den tiden da han døde. Det omfattet alle syndene til alle mennesker i alle tidsaldre – fortid, nåtid og framtid. Det inkluderte syndene som jeg kom til å gjøre nitten århundrer senere.

Fra tidsalder til tidsalder

Det greske adjektivet «evig» har en innholdsrik meningsdybde. Det kommer opprinnelig fra substantivet aion, som er en måling av tid og kommer til syne i en hel del forskjellige uttrykk, eksempelvis i de følgende oversettingene:

Heb 7:24: «til evig tid» – det vil si, til slutten på den nåværende tid.

Juda 25: «før all tid og nå og i all evighet.»

Gal 1:5: «i all evighet.»

Det er helt åpenbart at våre norske oversettelser ikke kommer i nærheten av den meningsdybde som de greske uttrykkene innehar. Disse uttrykkene – og andre som disse – fyller meg med en følelse av dyp ærefrykt. Jeg føler meg som en liten vanndråpe hengt opp over en bunnløst kløft som skiller to fjell som er for bratte for meg å klatre. Min hjerne kan ikke helt fatte at det kan finnes en tid som innbefatter flere tider, eller at det finnes tider som er innesluttet i slike tider.Allikevel omgir den evige Hellige Ånd dem alle, idet han strekker seg ut fra den tidløse fortid til framover i den tidløse framtid.

Jeg begynner å forstå på en ny måte den tittelen som Gud blir tilbedt på i himmelen:

Den Allmektige, han som (evig) var og som er og som kommer! (Åp 4:8)

Allvitende

Veldig nært knyttet til den evige naturen hos den Hellige Ånd er hans allvitenhet. I 1 Joh 3:20 konfronterer apostelen oss med en grunnleggende og likevel enkel åpenbaring: Gud kjenner alle ting.

Det finnes ikke noe som Gud ikke vet.

Han vet om det minste lille insekt nede på jorden til den ytterste stjerne i verdensrommet, helt og fullstendig.

Gud kjenner til ting om oss som vi ikke vet selv en gang. Eksempelvis vet han akkurat hvor mange hår hver av oss har på hodene våre. (Matt 10:30)

Gud visste hvor mange innbyggere det var i byen Ninive (Jonas 4:11). Han visste om – og kontrollerte – veksten til planten som gav skygge til Jonas.

Han visste også om – og kontrollerte handlingen til den ormen som forårsaket at planten visnet. (Jonas 4:6-7)

I 1. Korinterbrev 2:9-10 taler Paulus om «det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte.» Deretter fortsetter han: «Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.»

Den Hellige Ånd prøver de dypeste dybder og veier de høyeste høyder av alt som var, som er og som kommer. Hans kunnskap er uendelig. Det er i dette lyset av uendelig kunnskap at hver enkelt av oss må være forberedt på å stå til regnskap for Gud.. «Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.» (Heb 4:13)

Gud har kontroll

Når vi fatter den fullstendige helheten i Guds kunnskap, og spesielt hans forhåndskjennskap, så gir det en forsikring om at uansett hva som skjer, så blir Gud aldri tatt på sengen. Det finnes ingen ting i Guds rike som heter nødstilfelle. Ikke bare vet Gud om slutten før enden. Han er selv både Begynnelsen og Enden. (Åp 21:6) Og han har alltid full kontroll.

Når vi fatter den fullstendige helheten i Guds kunnskap, og spesielt hans forhåndskjennskap, så gir det en forsikring om at uansett hva som skjer, så blir Gud aldri tatt på sengen.

Det finnes ingen ting i Guds rike som heter nødstilfelle. Ikke bare vet Gud om slutten før enden. Han er selv både Begynnelsen og Enden. (Åp 21:6) Og han har alltid full kontroll.

Hvis vi ved Gud nåde og barmhjertighet når fram til det herlige, evige bestemmelsessted, kommer Jesus aldri til å hilse noen velkommen med ordene: «Jeg hadde aldri forventet å møte deg her!» Tvert imot kommer han til å si: «Mitt barn, Jeg har ventet på deg. Vi kunne ikke sette oss ned til bryllupsfesten før du var kommet.»

På den herlige banketten, tror jeg, at et hvert stolsete vil ha navnet innskrevet på den personen som det er forbeholdt. Inntil antallet på de frelste er fulltallig, venter Gud med en utrolig tålmodighet: For han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. (2 Pet 3:9)

Alltid-tilstedeværende

Når vi sier at Gud er alltid-tilstedeværende mener vi at han er tilstede overalt samtidig. I Jeremia 23:23-24 stadfester Gud dette selv:

«Er jeg en Gud bare nær ved,» sier Herren, «og ikke en Gud langt borte?» «Eller kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke kan se ham?» sier Herren. «Fyller jeg ikke himmelen og jorden?» sier Herren.

Hvordan kan det være slik? Vi vet at Gud sitter på sin trone i himmelen, med Jesus på sin høyre side. Hvordan kan han så samtidig fylle himmelen og jorden med sitt nærvær?

I Salme 139:7-12 gir David oss svaret. Først spør han:

Hvor skal jeg gå fra din Ånd? Hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Her viser Skriften at det er gjennom sin Ånd at Gud viser sitt nærvær overalt til samme tid.

Deretter fyller David inn de klare, fargerike detaljene:

Farer jeg opp til himmelen, så er du der.
Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
Og sier jeg:
«La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt»;
så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg,
natten lyser om dagen, og mørket er som lyset.

Uansett hvor vi går er Gud der gjennom sin Ånd – usynlig, ofte umerkelig men samtidig en man ikke kan slippe fra. For en som ikke tror kan dette være en skremmende tanke, men for den som tror, gir det trøst, styrke og sikkerhet. For hvor vi måtte oppholde oss, «så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.» (Salme 139:10)

I det Nye Testamentet gir Jesus oss dette løftet: «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.» (Heb 13:5) Noen ganger er vi ikke bevisst på hans tilstedeværelse, men ved sin Ånd er han likevel der. Våre omgivelser kan tilsynelatende gi inntrykk av totalt mørke, men «mørket gjør det ikke mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.» (Salme 139:12)

Hver og en av oss trenger å utvikle en indre følsomhet til den Hellige Ånd som ikke er avhengig av noen bevis fra våre fysiske sanser. Når våre sanser ikke forteller oss noe om hans nærhet, eller kanskje de til og med synes å fornekte det, burde det være et område i det innerste dyp av vår egen ånd som fremholder en uavbrutt visshet om den Hellige Ånds nærhet. Da vil vi mer og mer forstå hvorfor Talsmannen er gitt tittelen «Trøster» eller «Hjelper.» (Joh 14:26)

Det finnes ingen bedre anledning og en mer passende måte å avslutte dette brevet på enn å takke Faderen og Sønnen for at De sendte den Hellige Ånd til oss. Kunne du tenke deg å bli med meg i denne bønnen?