Stikker du ansiktet ditt ned i vannet?

In this Teaching Letter series on the theme of Our Value, Our Worth, we are looking at what the Bible has to say about the human personality.

As I shared in the first installment, the Bible is a unique kind of “mirror,” which shows us how each aspect of our personality is intended to function. Correctly using God’s “mirror” can save us from much inner frustration, disharmony, and failure.

Guds tanker vs. våre tanker

Jeg vil starte med et skriftsted som jeg har blitt sterkt minnet på fra Jes 55:8-9:

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.

Da jeg grunnet på det store gapet som var mellom Guds veier og tanker og våre, ble jeg sterkt minnet på hendelsen med Gideon og hans hær i Dom 6, 7 og 8.

På den tiden hadde Israel falt i synd og avgudsdyrkelse og – som dom – tillot Gud at store styrker av midianitter inntok landet deres hvert år og plyndret frukten av innhøstingen deres.

Så en dag mens Gideon var opptatt med å treske hvete i vinpressen – for å gjemme det for midianittene – åpenbarte Herrens engel seg for ham og sa:

«Herren er med deg,du djerve kjempe!» (Dom 6:11-12)

Gideon så på seg selv som ung, svak og ineffektiv. Herren hyllet ham som en djerv kjempe.»

Å se oss selv rett

Vi trenger alle å slutte med å være opptatte av hvordan vi ser på oss selv og heller være mer fokusert på hvordan Gud ser på oss.

I Kristus er hver eneste av oss ... «et nytt menneske, skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten» (Ef 4:24).

Ved å se på oss selv på denne måten, vil det helt klart virke inn på hvordan vi lever livene våre.

Herren utvalgte deretter Gideon til å lede Israel i kampen mot midianittene. Som et gjensvar kalte Gideon sammen en hær som slo leir ved Harod-kilden mens midianittene slo leir litt lenger nord.

Hvor mange var med på begge sider?

• Gideons hær: 32.000 (Dom 7:3 sier at 22.000 forlot ham, 10.000 ble igjen).
• Midianittene: 135.000 (Dom 8:10 oppgir at 120.000 døde i kampene, 15.000 overlevde)

Her kan vi se at Gideon startet med 32.000 mann mot midianittene som talte 135.000. Han lå i utgangspunktet under med fire til en om vi skulle måle styrkeforholdet. Prøv da å se for deg Gideons reaksjon da Herren sa til ham: Du har for mye folk med deg! (Dom 7:2)

Herren beordret Gideon å sende hjem igjen alle som var redde og fryktsomme. Da var det 22.000 som forlot han tilbake, mens Gideon stod igjen med 10.000. Nå var styrkeforholdet 13 til 1 i hans disfavør.

Men Gud var ennå ikke ferdig! Til Gideons store overraskelse, sa han:

«Ennå er det for mye folk!»

Herren befalte Gideon å ta folkene sine ned til vannet slik at han kunne skille dem ut ved måten de drakk vannet på. Alle som la seg på kne for å drikke av vannet, ble sendt hjem. Bare de som lepjet vannet i seg slik som hunden, bestod testen (Dom 7:4-7).

Testen la hovedvekten på en eneste karakter egenskap: Årvåkenhet.

De som drakk normalt

Se først for deg de som drakk på den vanlige måten. De la fra seg skjoldet sitt med venstre armen og deretter spydet – eller sverdet – med høyre armen. Så la de seg på kne og stakk ansiktet sitt ned i vannet. I denne stillingen var de helt klart sårbare for et hvert overraskende angrep fra fienden. De ville ikke være i stand til å oppdage fiender som nærmet seg, heller ikke hadde de sine våpen for hånd, klare til bruk. På den tiden de ville trenge til å bli klar, ville fienden ha overmannet dem.

Hva med dem som lepjet med tungen slik som hunden? Når en hund drikker, så stikker den ikke nesen sin ned i vannet. Den strekker tungen sin ut og lepjer vannet opp i munnen idet den samtidig skvetter litt vann rundt seg.

Hvordan skal vi så tolke det bildet som vi ser foran oss med de mennene som lepjet? De knelte ned med bare det ene kneet. De beholdt skjoldet tett på sin venstre arm og satte ned spydet eller sverdet nær ved sin side. Så, med krum hånd, øste de opp vann til munnen.

I denne stillingen var de fortsatt vaktsomme i det de hele tiden årvåkent kunne speide etter overraskende angrep. Skjoldene deres var allerede klare til bruk, og de kunne når som helst ta opp spydet eller sverdet og bruke det mot fienden. Det ville være umulig for fienden å overrumple dem.

Bare 300 av Gideons menn bestod denne andre testen. Disse skulle nå møte 135.000 midianitter. Styrkeforholdet dem i mellom var 450 til 1!

De avslattes reaksjon

eg kan levende se for meg noen av disse hjemvendte mennene si seg imellom: «Takk Gud for at vi kommer oss bort herfra! Den mannen, Gideon, må være gal. Hvilken betydning har det hvorledes en mann drikker vann? La oss se hvordan det vil gå med ham og de idiotene som har blitt igjen sammen med ham.»

Resultatet ble tvert imot at Gideon og de 300 brøt gjennom linjene til midianittene og skapte total forvirring blant dem. Deretter fulgte andre israelitter etter dem og påførte midianittene fullstendig nederlag. Omfanget av konflikten ligger der lysende klar.

Bare 300 menn oppfylte kravene til å være med på det virkelige gjennombruddet. Men når først gjennombruddet var gjort, fantes det tusenvis av israelitter som var ivrige etter å forfølge de flyktende midianittene.

Hele denne hendelsen illustrerer tydelig hvor annerledes Guds veier er fra våre. Overlatt til seg selv ville Gideon ganske sikkert ha besluttet følgende: «Folkene som er med meg er altfor få. Jeg trenger forsterkninger.»

Men Guds perspektiv var akkurat motsatt. «Du har for myte folk med deg.» Tilslutt hadde Gideon med seg mindre enn en ut av hundre av de som hadde sluttet seg til ham i begynnelsen. Spørsmålet for Gud er ikke «Hvor mange mennesker?» men «Hvilken type mennesker?»

En personlig vurdering

I lys av denne hendelsen trenger hver og en av oss å gjøre en personlig vurdering. Hvis Gud skulle samle en hær i dag slik som med Gideon,

• ville jeg da være en av de få som fikk være med?
• Eller ville jeg være som en av de første 22.000 som lot seg prege av frykt?
• Eller ville jeg bli som en av de 10.000 som la ned våpnene sine og stakk ansiktene sine ned i vannet for å drikke?

Det er lett – og nokså vanlig – å stikke ansiktet sitt ned i dagliglivets arbeid, å bli oppslukt av alle de praktiske gjøremål som møter oss hver eneste dag og glemme at vi befinner oss i en åndelig konflikt med skjulte makter i mørket som hele tiden betrakter oss og venter på en anledning til å angripe oss når vi er uforberedt.

Det kreves bevisst, personlig disiplin av hver enkelt av oss om vi vil opprettholde konstant årvåkenhet i enhver situasjon. Dette går langt utover den vanlige forståelsen av kristen oppførsel og moral. Det nye testamente advarer oss helt klart:

«Vær edrue, vis årvåkenhet! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke» (1 Pet 5:8).

Hvis vi overser denne advarselen, blir vi sårbare for utspekulerte angrep fra Satan uten forvarsel!

Ferier og årvåkenhet

La oss for eksempel se på våre ferier (eller når vi har fri). Jeg og min kone oppdaget ganske raskt at vi ikke kunne fortsette å gjøre tjeneste på en effektiv måte uten at vi regelmessig satte av tid til ferie for å søke og vente på Gud. Men jeg har erfart en viktig ting: Satan tar aldri ferie.

Akkurat når vi opplever som mest å slappe av, så setter Satan inn helt uventede press mot oss, og det er da vi så lett kan bli overrasket uten våre våpen som skulle vært der til bruk øyeblikkelig.

Betyr det da at vi ikke lenger skal ta ferie? Nei! Men det innebærer at vi ikke stikker ansiktene våre ned i vannet når vi har ferie. Vi legger ikke fra oss våpnene våre. Vi har lært at ferietid ofte er en tid da vi trenger å vise stor årvåkenhet, mer enn noen gang.

Men ferie er bare ett eksempel på det som vil gjelde på mange andre felt: familie-relasjoner, aktiviteter i forretningslivet, spesielle feiringer, utdannelse-muligheter osv. Vi kan delta aktivt på alle disse områdene, men vi må passe på at vi ikke stikker ansiktene våre ned i vannet.

Husk at i Gideons hær var det mindre enn en av hundre som ble godtatt! Tror du forholdene har forandret seg i dag?

What About You?

Perhaps the story of Gideon has stirred something within your heart. Perhaps unrelenting attacks, such as those the Israelites experienced at the hands of the Midianites, have left you feeling bruised, weakened, and wanting to hide.

That was exactly where Gideon found himself. Remember, when the Angel of the Lord appeared to Gideon, he was hiding from the very enemy God was calling him to defeat. There was a process he had to go through to reclaim his sense of “might.” Thankfully, God brought him steadily through that process, right up to the moment when “the Spirit of the Lord came upon Gideon, then he blew the trumpet” (Judges 6:34). That was the turning point which led to ultimate victory.

Do you want to be renewed by seeing yourself as God sees you? Do you want to reach out in faith to be strengthened like Gideon, in the power and might of the Lord? Let’s ask the Lord to accomplish this in our lives right now: