Åndelig eller sjelelig

This Teaching Letter series, Our Value, Our Worth, aims to be a source of blessing to you as you discover the value God places on each and every one of us. We began this series by going back to the very beginning of man. We saw that creation, as a whole, was spoken into existence by the word of God. The creation of Adam, however, was uniquely different.

And the Lord God formed [molded] man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living being [literally, a living soul]. (Genesis 2:7)

We saw as well how the Scriptures reveal the three areas which make up the total human personality: spirit, soul, and body. In this letter, as we examine how God intended each aspect of our personality to function, we will focus on one particular issue: the relationship between our spirit and our soul.

Det opprinnelige mønsteret

Menneskets ånd har sitt opphav direkte fra Gud og har fellesskap direkte med Gud. Ser vi på måten Gud først skapte mennesket, så oppdager vi at det var en nedadstigende relasjon. Gud rørte ved menneskets ånd, dets ånd rørte ved dets sjel, og dets sjel ledet legemet. Gjennom menneskets opprør ble dets ånd satt til side og sjelen overtok kontrollen. Men det resulterte i at det ugjenfødte mennesket ble styrt av de tre funksjonene til sjelen: nemlig viljen, forstanden og følelsene.

Når Gud forsoner mennesket med seg selv, er hans formål nok engang å gjenopprette det første mønsteret i skapelsen av mennesket slik at han igjen kan ha direkte fellesskap med menneskets ånd, dets ånd kan således røre ved sjelen og menneskets sjel rører så ved legemet.

Det er grunnen til at David ordlegger seg på følgende måte i Salme 103:1:

«Velsign Herren min sjel...»

Davids ånd hadde blitt forsonet med Gud ved tro, og han var ivrig etter å tilbe ham. Derfor rørte Davids ånd ved hans sjel som igjen satte stemmebåndene i bevegelse for å uttrykke ord til tilbedelse.

Harmoni versus spenning

Så lenge mennesket forblir i ærbødighet til Gud og dets sjel retter seg etter dets ånd, så fungerer mennesket i harmoni med Gud og med seg selv. Men hvis mennesket på noe tidspunkt gjenopptar sitt opprør mot Gud, så er dets sjel ikke lenger underlagt dets ånd, og dermed blir den indre harmoni brutt i stykker. Det forårsaker vedvarende spenning mellom ånd og sjel.

Det greske språket i Det nye testamente bruker et spesielt adjektiv som beskriver aktiv handling utført av sjelen. Det stammer direkte fra ordet for sjel, psuche. Adjektivet derav er psuchikos. Den naturligste måten å oversette dette ordet på ville være sjelelig, men dessverre har det norske språket utelatt en slik oversettelse.Dette gjelder også det engelske språket som vi relaterer med i mange sammenhenger, og som har påvirket våre oversettere.

Som en konsekvens har vi måttet forholde oss til engelske oversettelser av Det nye testamente. De har brukt en mengde forskjellige erstatninger: naturlig (KJV, NKJ) sjelelig (LJV, NKJ), verdslig (NKJ), uåndelig (NAS), sanselig (NIV), uten ånden (NIV) og et uttrykk som: å følge sitt naturlige instinkt (NIV). Bibellesere som på denne måten, ikke klarer å se bakom oversettelsen av ordet, har derfor heller ingen mulighet til å vite at disse syv forskjellige ord eller uttrykk faktisk viser til det ene og samme greske ord.

I resten av dette brevet vil jeg bruke ordet sjelelig.

Dette vil hjelpe oss til å oppdage og forstå i Det nye testamente spenningen mellom det som er åndelig og det som er sjelelig.

Et åndelig legeme

I 1 Kor 15:44-46 bruker Paulus dette ordet tre ganger for å vise forskjellen mellom vårt nåværende legeme som er sjelelig, og vårt oppstandelseslegeme som kommer til å være åndelig. Et sjelelig legeme vil måtte bli styrt av ånden gjennom sjelen. Et åndelig legeme ville kunne styres av ånden direkte via legemet, uten å gå veien om sjelen.

Kjerubene som blir beskrevet i kapittel 1 i Esekiel, har tydeligvis åndelige legemer.

Hver av dem gikk rett fram. Dit hvor ånden ville gå, gikk de (vers 12).

Og igjen:

Dit hvor ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor ånden ville gå (vers 20).

Tydeligvis er dette den type legeme som troende vil få etter oppstandelsen. Vår ånd trenger ikke lenger overtale sjelen til å lede legemet inn i tilrettelagte handlinger. Vårt legeme vil bli ledet direkte av den bestemmelse som vår ånd gjør. Vi blir akkurat som Esekiels kjeruber: Vi vil gå rett fram, uten å snu oss, i den retning vår ånd bestemmer seg for å gå. For en herlig frihet!

Et «sjelelig» legeme

Det finnes tre andre skriftsteder i Det nye testamente der motstanden mellom det åndelige og det sjelelige er tydelig fremhevet. I 1 Kor 2:14-15 sier Paulus:

Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme.

Når det gjelder forståelsen av de åndelige ting, så er sjelen helt avhengig av ånden. Hvis den ikke er i harmoni med ånden, vil det åndelige rikes sannhet være skjult for den. Hvor viktig er det da ikke at vi nærmer oss sannheten med rett holdning – vår sjel underordnet vår ånd og vår ånd i nær forbindelse med Gud.

Juda taler i sitt brev om mennesker i menigheten som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster ... sjelelige mennesker som skaper splittelse da de ikke har Den (Hellige) Ånd (Juda 16:19).

Når sjelen til en kristen ikke har underordnet seg gjennom sin ånd til Gud, kan den personen bli en kanal for kjødelige gjerninger som kan skape partier og forårsake splittelse i menigheten. Dette er den sanne og underliggende årsak til splittelser i Kristi legeme.

Den nedadgående glidning

I Jakob 3:15 taler apostelen om en type visdom som ikke kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig (sjelelig) og djevelsk. Jakob beskriver en nedadgående kanal med tre etterfølgende trinn: fra det jordiske til det sjelelige til det djevelske.

Når kristne blir jordiske, mister de visjonen av evigheten. De klarer ikke se utover det materielle i dette livet: suksess, nytelse, rikdom og fysisk helse. De er bare interessert i det som deres tro kan gjøre for dem i dette jordiske livet!

Når det gjelder slike mennesker, sier Paulus: Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker (1 Kor 15:19). Kristne som lever slik, ser ofte på seg selv som fremgangsrike med suksess. Gud betrakter dem som ynkelige.

Etter det jordiske kommer neste trinn som er sjelelig. Å være sjelelig er å opptre egosentrisk og selvsentrert. For slike mennesker er den kristne tro en måte å få det slik som de vil i dette livet. De ser på gudsfrykt som en vei til vinning (1 Tim 6:5).

Det sjelelige åpner opp for det djevelske. Her finner vi hovedinngangen som gjør det mulig for urene ånder å komme inn og infiltrere menigheten. Spørsmålet blir ofte stilt: Trenger kristne utfrielse fra urene ånder? Ordene til Jakob gir oss et klart svar. Denne nedadgående stigen fra jordisk til djevelsk utsetter både hver enkelt troende og hele menigheter for påvirkning av urene ånder.

Utvikle klarsyn

Menighetene rundt omkring i verden i dag inneholder en blanding av alt dette. Det finnes ikke en klar og ren linje mellom det åndelige og det sjelelige, og nettopp på grunn av dette ligger det heller ingen hindring for det som er djevelsk. Ekte åpenbaringer av den Hellige Ånd kan gå hånd i hånd med manifestasjoner som helt tydelig er forårsaket av urene ånder. Dette resulterer i at mange oppriktige troende blir forvirret og forfjamset.

For å kunne beskytte oss må vi oppøve bibelsk gjenkjenning. Vi må lære å skille mellom det som virkelig er åndelig og det som bare er sjelelig. Det finnes bare et redskap som er skarpt nok til å gjøre dette: nemlig Guds ord.

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd (Heb 4:12)

To betingelser

Går vi videre til Heb 5:14 så oppgir forfatteren to betingelser som vi må oppfylle for å kunne utøve denne slags klarsyn:

Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk (praktisering) har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.

Den første betingelsen er at vi regelmessig må innta fast, åndelig føde ved å studere hele Bibelen. Den andre betingelsen er at vi regelmessig må oppøve et slikt klarsyn. Vi må hele tiden være på vakt for å gjenkjenne åndelige makter og myndigheter som vi møter i forskjellige situasjoner. Oppøvingen av våre sanser til å skille mellom godt og ondt skulle være en likeså viktig del av vårt kristne liv som bønn er det.

La oss til slutt adlyde oppfordringen fra Paulus i 1 Kor 16:13-14:

Våk! Stå faste i troen! Vær modige! Vær sterke! La alt hos dere skje i kjærlighet!

What About You?

As you read these words, are you realizing that your spirit needs strengthening in order to rule over your soul? Do you want to be more like King David, who regularly exhorted his soul to praise God? If you have that same desire, let’s cover this in prayer now.