Din vandring med Gud: Vi må vandre selv

Ethvert nært forhold mellom to mennesker krever en jevnlig toveis kommunikasjon. Uten det, kan ikke et slikt forhold bestå. Ekteskapet er et godt eksempel. En mann og en kvinne kan inngå ekteskap med en inderlig kjærlighet til hverandre og et oppriktig ønske om et lykkelig ekteskap. Men hvis de ikke oppretter og utvikler en åpen kommunikasjon seg imellom, vil deres ekteskap snart begynne å slå sprekker. Det samme er tilfelle med kristnes forhold til Gud. Uten en jevnlig, åpen toveis kommunikasjon, vil de ikke lykkes. Vi må lære både å tale til Gud jevnlig og å la Gud jevnlig få tale til oss.

Hvordan Gud taler

Hvordan taler Gud til oss? Først og fremst gjennom sitt skrevne ord – Bibelen. Bibelen er grunnlaget for alt Gud har å si til alle troende i sin alminnelighet. Utover det har Gud spesielle ting som han ønsker å si til hver især. Men vi har ingen rett til å forvente å høre fra Gud på en spesiell, individuell måte hvis vi ikke grundig studerer alt som Gud har å si til oss alle i sin alminnelighet i Bibelen.

Bibelen er både grunnlaget for all sann kommunikasjon fra Gud og målestokken som all annen form for kommunikasjon må prøves på. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig bare å lese Bibelen. I 2 Kor 3:6 sier Paulus: For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Uten den Hellige Ånd er alt vi ser for våre øyne på Bibelens sider døde bokstaver. Men når disse bokstavene blir en kanal for den Hellige Ånd, blir de ikke bare noe vi ser. Vi hører dem i vårt hjerte som Guds stemme som taler til oss direkte og personlig.

For mange år siden fikk jeg bevist dette på en dramatisk måte. Som en yrkesfilosof bestemte jeg meg for å studere Bibelen på samme abstrakte, analytiske måte som jeg ville ha studert et hvilket som helst filosofisk verk. Jeg fant ut at det var en fjern, kjedelig og uforståelig bok. Det var bare en følelse av plikt som fikk meg til å fortsette å lese den. Så, etter omtrent 9 måneder, åpenbarte Gud Jesus for meg som Guds sønn og fylte meg med den Hellige Ånd. Dagen etter, da jeg åpnet Bibelen for å fortsette å lese, ble jeg forundret over forandringen. Det var akkurat som om det bare var to personer i universet – Gud og meg. Hvert ord jeg leste opplevdes som om Gud talte til meg personlig. Det er slik alle kristne burde lese sin Bibel.

For å kunne høre den Hellige Ånd tale til oss gjennom Bibelen, er det visse viktige betingelser som vi må oppfylle.

Legg bort gale holdninger

For det første må vi kvitte oss med gale holdninger eller forbindelser. Jakob sier: Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med saktmodighet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler. Jak 1:21renhet kan defineres som «urene, utøylede forestillinger»; ondskap er tendensen til å argumentere med Gud eller å forsvare seg. Det er det motsatte av saktmodighet. På lignende måte sier Peter: Legg derfor av all ondskap og alt svik og hykleri og misunnelse og all baktalelse! Som nyfødte barn skal dere lengte etter ordets uforfalskede melk... 1 Pet 2:1-2 Her er en liste med gale holdninger som må behandles før vi kan høre Guds tale til oss gjennom Bibelen slik vi bør. Når vi har kvittet oss med slike gale holdninger, vil vi være i stand til å nærme oss Bibelen med en ydmyk, lærevillig ånd.

I Mark 10:14-15 bruker Jesus et lite barn som et bilde på hvordan vi skal ta imot sannheten om Guds rike. Det viktigste trekket ved et barns reaksjon – som Jesus vil understreke ved denne handlingen – er lærevillighet; en åpen villighet til å lære uten fordommer eller forutinntatthet.I Sal 25:5 ber David en bønn som kan være et mønster for oss alle når vi åpner Bibelen: Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen.Ordet vente antyder en stille, tålmodig holdning med forventning. Å høre fra Gud gjennom hans ord er så viktig at det kreves en fremskutt plass i rekken av våre prioriteringer.

Ta ansvar for dine forpliktelser

Dette begrepet er også klart uttrykt i en bønn hos en annen stor Guds mann, Moses: «Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte» Sal 90:12. Med andre ord sier Moses: Hjelp oss hver dag å holde orden på våre aktiviteter og forpliktelser og bruke den tid som trengs for å høre fra Gud og motta den sanne visdommen som bare han kan gi. «For det er Herren som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand» Ord 2:6.

Vær ordets gjører

Det er imidlertid ikke nok bare å høre Guds ord, slik Jakob advarer oss i sitt brev: Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv. Jak 1:22Han fortsetter med å si at å høre Guds ord er som å se seg i et speil. Det viser oss områder i våre liv som ikke behager Gud. Men vi drar bare praktisk nytte av det hvis vi endrer eller retter på det som speilet viser oss er nødvendig.

I Joh 7:17 gir Jesus oss et løfte, som er nøkkelen til å forstå hva Bibelen lærer: Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud Kunnskap om læresetninger gis bare til dem som er villige til å gjøre det som læren sier. Lydighet fører oss til mer sannhet, mens ulydighet stenger for sannheten og fører til mistak.

Be

Ved å lese Bibelen på denne måten, hører vi Guds stemme. Men det er bare den ene halvdelen av vår kommunikasjon med ham. Den andre halvdelen består av bønn. I Salomos høysang sier brudgommen til bruden: ... la meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er yndig, og din skikkelse er herlig. Høys 2:14Dette uttrykker Kristi holdning til sitt troende folk. Han lengter etter å høre vår stemme og ha fortrolig fellesskap med oss. Når vi kommer til Gud i bønn, må vi alltid huske at han ikke er uinteressert eller utilgjengelig. Tvert imot. Han elsker å høre og å besvare våre bønner.

Fellesskap er nøkkelen

Det å be omfatter mye mer enn bare begjæringer – dvs. en liste med henstillinger som vi legger frem for Gud. Hvis vi nok en gang ser på mønsteret i Fadervår, ser vi at den første halvdelen av bønnen hjelper oss til å få en rett innstilling til Gud. Først da kan vi komme frem med våre begjæringer. Jesus minner oss likevel om at deres Far vet om alt dere trenger før dere ber ham. Mat 6:8 Det som er viktig i bønn er ikke så mye å informere Gud om behov som han allerede vet om. Hensikten er å opprette et slikt fellesskap med ham at vi har tillit til at han dekker våre behov.

Hvis vi bare stoler på vår egen dyktighet, kan ingen av oss be som vi burde. Erkjenner vi det, har Gud stilt til rådighet for oss den hjelpen vi trenger i bønn – den samme personen som han har utnevnt til å forklare Bibelen for oss; den Hellige Ånd. I Rom 8:26-27 forklarer Paulus den rollen som den Hellige Ånd spiller i våre bønner:

På samme måten hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord. Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.

Paulus taler her om svakheter. I denne sammenhengen henviser han ikke til noen form for fysisk sykdom, men snarere til en iboende svakhet i vår kjødelige natur. Denne svakheten uttrykkes på to måter. Det hender at vi vet at vi burde be, men vi vet ikke hva vi skal be for. Andre ganger vet vi hva vi skal be for, men vi vet ikke hvordan vi skal be for det. I henhold til vår spesielle situasjon, vil den Hellige Ånd gi oss den hjelpen vi trenger og vise oss både hvordan vi skal be og hva vi skal be om. Den eneste godtagbare bønnen vi kan sende opp til Gud, er den som han først gir oss gjennom den Hellige Ånd.

Ledet av Ånden

Vår avhengighet av den Hellige Ånd går enda lenger. Den er ikke bare begrenset til å forstå Bibelen eller å vite hvordan vi skal be. Den Hellige Ånd er Guds utsendte hjelper for å lede oss i alle stadier i vårt kristne liv. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn. Rom 8:14Vi befinner oss derfor i et dobbelt forhold til den Hellige Ånd gjennom de to fasene med «porten» og «veien» som omhandles i vårt forrige brev (se Mat 7:14). For å kunne bli Guds barn, må vi bli født av den Hellige Ånd (se Joh 1:12-13; 3:1-8). Det er å gå gjennom «porten». Deretter, for å kunne leve som Guds barn, må vi bli ledet av den Hellige Ånd. Det er å vandre på «veien».

En bedragersk fristelse som vi ofte møter etter at vi har gått gjennom frelsens port, den nye fødsel, er å bytte ut den Hellige Ånds ledelse med et sett religiøse regler. «Hvis jeg ber og leser Bibelen en time hver dag,» kan vi si til oss selv, «og hvis jeg går i kirken og gir tienden regelmessig – og hvis jeg unngår visse former for fornøyelse og underholdning – da vil jeg leve et vellykket kristent liv.» Men det fungerer ikke på den måten! Slike regler – og mange flere – kan alle være gode og ønskelige, men de kan ikke erstatte et personlig fellesskap med den Hellige Ånd og hans ledelse.

Ved å stole på religiøse regler, vanærer vi i virkeligheten den Hellige Ånd. Hvis regler kunne gjøre alt som var nødvendig, hvorfor skulle Gud gi oss den Hellige Ånd? Det var denne feilen som galaterne gjorde da Paulus måtte skrive til dem: Er dere så store dårer? Etter å ha begynt i Ånden, vil dere nå fullføre i kjødet? Gal 3:3Det verk som den Hellige Ånd begynner i våre liv, er det bare han som kan fullføre.

Den Hellige Ånds stemme

Når kristne blir konfrontert med nødvendigheten av å bli ledet av den Hellige Ånd, svarer de ofte: «Men hvordan kan jeg være sikker på at det virkelig er den Hellige Ånd som leder meg? Hvordan kan jeg gjenkjenne hans stemme?» Noen ganger svarer jeg på dette spørsmålet med et annet spørsmål: «Hvis telefonen ringer og jeg svarer, hvordan vet jeg at det er min kone som er i den andre enden? Hvordan gjenkjenner jeg hennes stemme?» Svaret er selvfølgelig at jeg gjenkjenner stemmen til min kone fordi jeg kjenner min kone.

Et nært fellesskap med min kone gjør det lett for meg å gjenkjenne hennes stemme. Det samme gjelder i vårt forhold til Den hellige ånd. For å gjenkjenne Åndens stemme må vi dyrke et intimt bekjentskap med Ånden selv. Mange kristne verdsetter ikke Den hellige ånds personlighet. De er klar over at Gud Faderen er en person og at Kristus Sønnen er en person, men de ser ikke at det samme gjelder Ånden. Likevel er Han like mye en person som Faderen og Sønnen. Vi trenger å kjenne Ham på samme direkte personlige måte som vi kjenner Faderen og Sønnen.

Jo bedre vi lærer å kjenne den Hellige Ånd, desto tydeligere vil vi høre hans stemme og gjenkjenne hans former for ledelse. Når et gift par har levd sammen lenge nok, utvikler de måter å kommunisere med hverandre på som ikke krever at de bruker ord. En stillhet, et blikk, en klem, et spesielt ansiktsuttrykk – kan formidle mer enn mange setninger.

Det samme kan skje i vårt fellesskap med den Hellige Ånd. Han tiltaler oss ikke alltid verbalt. Han har forskjellige måter å påvirke og rettlede oss på; et indre varselsignal, en uforklarlig stillhet, et puff som får oss til å foreta en uoverlagt handling. Jo mer følsom vi blir overfor den Hellige Ånds ledelse, desto bedre er vi i stand til å vandre i verden med fred og sikkerhet som Guds sanne barn.

Hva om vi snubler?

Anta at vi snubler på vår kristne vandring – og kanskje faller? Betyr det at vi har mislykkes og det ikke er noe vi kan gjøre med det? Selvfølgelig ikke. Her er oppmuntrende ord fra kong David:

Mannens skritt er fastlagt av Herren, og han har behag i hans vei. Om han snubler, skal han ikke falle og bli liggende, for Herren støtter hans hånd. Sal 37:23-24

David skrev disse ordene ut fra en personlig erfaring. Han visste hva det var å falle. En gang begikk han ekteskapsbrudd med konen til en venn, og for å dekke over sin skyld, fikk han drept mannen til den kvinnen han hadde bedratt. Han prøvde å skjule sin synd en tid, men i sin nåde bragte Gud alt sammen opp i lyset gjennom tjenesten til profeten Natan. Ved å bekjenne og omvende seg, ble David til slutt tilgitt og gjenopprettet (se 2 Sam 11 og 12).

Den fysiske og følelsesmessige sjelekvalem som David gikk gjennom før han var villig til å bekjenne sin synd, er levende beskrevet i Sal 32:3-5:

Så lenge jeg tidde, ble mine bein borttært, idet jeg stønnet hele dagen. For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livskraft svant som i sommerens tørke. Min synd bekjente jeg for deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren». Og du tilgav meg min syndeskyld.

Takk Gud for den siste setningen, «du tilgav!» La aldri djevelen overtale deg til å tro at du har gått altfor langt, eller at dine synder er altfor alvorlige til at Gud vil tilgi deg. Husk at djevelen er alle kristnes «anklager» (se Åp 12:10). Hans mål er hele tiden å få oss til å føle oss skyldige, uverdige og nedslåtte. Men Gud har sørget for full tilgivelse og gjenopprettelse.

Guds tosidige plan når det gjelder synden i den troendes liv er beskrevet i 1 Joh 2:1: Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Dette er den første delen av planen: «At dere ikke skal synde». Gjennom tro på Guds nåde og kraft, er det mulig for oss å leve uten at synden har herredømme over oss (se Rom 6:1-14). Men Johannes fortsetter: «Og hvis noen synder, har vi en Talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige». Dette er den andre delen av Guds plan: Hvis vi synder, trenger vi bare å omvende oss i anger og ydmykhet overfor vår Talsmann, Jesus Kristus. Han vil ta opp vår sak med Gud, Faderen, og få fullstendig frifinnelse og renselse for oss. Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1 Joh 1:9

Når vi således er blitt tilgitt og renset, kan vi fortsette vår kristne vandring, uten noen gjenværende følelse av skyld eller mindreverd og ikke være så opptatt av vår tro som av Guds trofasthet.

Og jeg er helt overbevist om dette, at han som har begynt den gode gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Fil 1:6

Han som kaller dere, er trofast, og han skal også gjøre det. 1 Tes 5:24

En forpliktende bønn

Kanskje du på dette tidspunkt føler et ønske om å forplikte deg mer helhjertet i ditt forhold til Herren. Det er et godt ønske, og du kan være sikker på at også han ønsker å vandre mer nært til deg. For å sette ord på ditt ønske, la oss avslutte denne undervisningen med sammen å be følgende bønn: