Gjennom mange år i fulltidstjeneste har jeg ofte undervist om den Hellige Ånd. Erfaringsmessig har jeg sett at en bedre forståelse av den Hellige Ånd kan gjøre oss mer effektive for Guds rike. Det er den Hellige Ånd som fortsetter Jesu tjeneste i våre liv.

En hovedtjeneste for den Hellige Ånd er å være vår leder. Han ble sendt av Gud Fader for å lede oss gjennom livet. I Joh 16:13 sier Jesus:

Imidlertid, når han, Sannhetens Ånd, kommer, skal han lede dere til sannheten...

I Rom 8:14 forklarer Paulus på en praktisk måte hvordan vi kan leve som Guds barn: nemlig ved å bli ledet av den Hellige Ånd.

For så mange som ledes av Guds Ånd, de er Guds sønner.

Tiden som er brukt her er presens samtidsform: Så mange som regelmessig blir ledet av Guds Ånd, de er sønner av Gud. Ordet sønn her taler om modenhet. Det er ikke ordet brukt på et barn men for en fullvoksen sønn. For å kunne bli Guds barn, må vi bli født på ny av Guds Ånd. Jesus understreker dette nøye i Joh. kap. 3. Men idet vi blir født på ny trenger vi regelmessig å bli ledet av den Hellige Ånd. På den måten vokser vi og blir modne og fullvoksne.

Dessverre blir mange kristne som er blitt født på ny, ikke undervist om den Hellige Ånds ledelse og går derfor glipp av denne sannheten. En konsekvens av dette er at de aldri vokser inn i modenhet. De blir aldri fullvoksne kristne slik som Gud hadde planlagt. Det er grunnen til at det er svært viktig å ta opp temaet om det å bli ledet av den Hellige Ånd.

Oppnå rettferdighet

Bibelen tar for seg to metoder en kan oppnå rettferdighet for Gud; ved loven og ved nåden – og de utelukker hverandre gjensidig. Hvis du søker å oppnå rettferdighet ved loven, så kan du ikke oppnå det ved nåden. På samme måte, om du søker å oppnå rettferdighet ved nåden, så kan du ikke gjøre det ved å holde loven.Det er veldig viktig å understreke dette da det har vært min erfaring at mange kristne forsøker å kombinere loven og nåden.

De prøver å holde seg inne med Gud delvis ved loven og delvis ved nåden. Sannheten er at de rett og slett ikke forstår verken loven eller nåden.

Loven inneholder et sett regler som du må holde. Hvis du overholder alle reglene – hele tiden – så oppnår du rettferdighet. Nåden derimot er noe vi ikke kan gjøre oss fortjent til. Nåden mottas fra Gud på bare en måte, slik det står beskrevet i Ef 2:8:

For av nåde er dere frelst, ved tro...

Personlig tror jeg at bare Gud selv kunne unnfanget denne metoden for å oppnå rettferdighet ved tro. Jeg er overbevist om at det naturlige menneske, overlatt til seg selv, ikke ville ha kunnet unnfange en slik måte å oppnå rettferdighet på. Gjennom all den kunnskap jeg har tilegnet meg til nå, så viser det seg at alle de store hovedreligionene krever at mennesker gjør noe selv for å oppnå rettferdighet. Forskjellige religioner setter sine egne regler og krav, men for det meste tenker de alle på følgende måte: «Jeg blir rettferdig hvis jeg gjør disse tingene og unngår å gjøre de tingene.»

Det betyr at den kristne tro, hvis vi har forstått den rett, faktisk er helt unik. Det finnes ingen annen religion som prøver å tilby rettferdighet basert på nåde mottatt ved tro alene. Men når du tar imot Guds nåde, så gir han deg kraft til å leve i frihet uten å bli kontrollert av synd. I Rom 6:14 taler Paulus til mennesker som har mottatt Guds nåde:

For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.

Legg merke til at de utelukker hverandre gjensidig. Hvis du er under loven, så er du ikke under nåden.

Du kan ikke være under begge samtidig. Jeg har også merket meg at Paulus sier at synden ikke kommer til å ha herredømme over dere fordi dere er ikke under loven. Dette medfører at hvis du er under loven, så vil synden herske over deg. Hvis vi søker å bli rettferdiggjort ved loven, så vil vi aldri kunne unnslippe syndens grep.

La oss se på Rom 8:14 en gang til:

For så mange som ledes av Guds Ånd, de er Guds sønner.

Lever vi som Guds sønner ved å holde et sett regler? Nei, vi lever som Guds sønner ved å være ledet av den Hellige Ånd.Det er den eneste måten vi kan leve som Guds fullvoksne, modne barn.

La oss nå se på Gal 5:18:

Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.

Igjen kan vi se at budskapet er entydig. Du blir en Guds sønn ved å være ledet av Ånden. Og hvis du blir drevet av Ånden, så er du ikke under loven.

For mange bekjennende kristne imidlertid, så oppleves det å følge et sett regler på som en krykke. De halter rundt omkring og støtter seg på denne krykken. Gud sier: «Kast bort denne krykken og stol på meg!» Jeg har oppdaget at det skremmer mennesker å stole på Guds nåde helt og fullt. De fleste av oss ønsker å holde fast på et lite sett regler som vi bruker. Det er vår krykke. Men den virker ikke! Vi må bli fullstendig avhengige av den Hellige Ånd.

Guds vei til rettferdighet og hellighet finnes ikke ved å streve, men ved å overgi seg – en overgivelse til den Hellige Ånd. Gå like til endepunktet for dine egne anstrengelser og si så: «Hellige Ånd, ta over. Jeg kan ikke styre denne situasjonen – men det kan du!» Det betyr ikke at du ikke trenger å bruke din vilje, men at du bruker din vilje på en annerledes måte. Du må bruke viljen din slik at du ikke lenger gjør det selv, men at du stoler på den Hellige Ånd.

Av natur er jeg en uavhengig, sterkt bevisst person. Hver gang jeg får et problem, begynner jeg instinktivt å lete etter en løsning for meg selv. Det har tatt meg mange år å komme til det stedet at jeg ikke gjør dette lenger. I stedet sier jeg: «Herre, hva er din løsning?» Ofte er Guds løsning helt forskjellig fra hva jeg ville ha funnet på. Det kristne livet er ikke et strevsomt liv, det er et liv i overgivelse – til den Hellige Ånd inne i oss.

I Rom. kapittel 7 illustrerer Paulus dette med et eksempel fra ekteskaps relasjonen. Frukten fra ditt liv kommer ikke til å bli avgjort på størrelsen av dine anstrengelser, men ved den personen du er gift med. Hvis du er gift med din kjødelige natur, så vil du frembringe kjødets gjerninger. Men hvis – ved den Hellige Ånds hjelp – du er knyttet sammen med den oppstandne Kristus, så vil du gjennom denne samhørigheten frembringe Åndens frukt.

Bare hold deg tilknyttet

I Joh 15:1 sammenligner Jesus vårt fellesskap med ham som vinen til grenene sine:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Vingårdsmannen er den personen som foretar beskjæringen.

I vers 4 og 5, fortsetter Jesus med å si til disiplene sine:

Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.

Grenene på et vintre bærer ikke frem vindruer gjennom store anstrengelser. De kan ikke bare gjøre beslutninger og si: «Nå vil jeg bringe frem vindruer!» De frembringer vindruer enkelt og greit ved å forbli knyttet sammen med stammen – vintreets bærebjelke. Det samme livet som er i stammen flyter gjennom grenene, og livet i grenene frembringer den samme frukt som treets egenart. Jesus sa: «Jeg er vintreet; dere er grenene. Hvis dere forblir i fellesskap med meg – knyttet sammen med meg – så kommer dere til å bære mye frukt.»

Jesus fortsetter med å snakke om beskjæring. Når en vingårdsmann beskjærer et vintre, er han nådeløs. Han beskjærer grenene helt til stengelen. En tenker at vintreet aldri kommer til å bære frukt igjen. Men året etter bærer det mer frukt enn før.

Noen av våre mest smertefulle kamper kan resultere i å bære frukt. Akkurat nå kan det være at Faderen beskjærer deg. Men gi ikke opp» Si ikke: «Hvordan kunne dette skje meg?» Overgi deg enkelt og greit! Gi deg over til vingårdsmannen.

Alle tre personene i Guddommen involverer seg i denne prosessen med å bære frem frukt. Faderen er vingårdsmannen. Jesus er vintreet. Og den Hellige Ånd er livet som flyter gjennom vintreet og ut i grenene. Det er i virkeligheten den Hellige Ånd som produserer frukten. Det er ikke den frukten som fremkommer ved våre mest iherdige anstrengelser. Det er ikke frukt frembrakt av religion. Det er den Hellige Ånds frukt.

Et kart eller en veileder

La meg dele denne lignelsen med deg for å levendegjøre det. Det er en av mine egne erfaringer. Jeg vet hva det vil si å streve for å behage Gud med mine egne anstrengelser. Jeg har mange ganger prøvd å oppføre meg mer «religiøst.» Men jeg har blitt så frustrert. Jeg har ikke visst hva jeg skulle gjøre! Men gjennom dette har jeg innsett at det er en del av en læreprosess som gjør at vår vandring med Jesus vekkes til live.

Denne lignelsen gjelder et kart eller en veileder: Tenk deg til at du er på et gitt sted og at du trenger å finne veien til et angitt bestemmelsessted langt borte i et område du ikke har vært tidligere. Gud gir deg to valg. Du kan få tildelt et kart, eller du kan få en personlig veileder.

Du er sterk. Du er dyktig. Du stoler på egne evner. Gud sier til deg: «Hva er ditt ønske, kartet eller veilederen?» Du svarer: «Jeg er flink til å lese kart. Jeg velger kartet.» siden du vet hvilken retning du skal ta, så setter du av gårde langs veien. Solen skinner, fuglene synger og du føler deg tilfreds. Du sier til deg selv: «Dette er enkelt! Dette fikser jeg greit!

Tre dager senere befinner du deg ute i et bratt terreng. Det er midt på natten. Det regner. Kraftig! Du befinner deg på kanten av et stup og du aner ikke om retningen er nord, syd, øst eller vest. Men en stille stemme sier: «Kan jeg få lov å veilede deg?» Og du svarer: «Å, ja, jeg trenger deg! Jeg trenger deg!» Stemmen sier: «Rekk ut hånden din, så skal jeg få deg ut av denne klemmen.» Etter en liten stund befinner du og din veileder dere langs veien igjen og går sammen side ved side.

Så plutselig går det opp for deg: «Jeg oppførte meg da ganske tåpelig der ute i terrenget da jeg fikk panikk. Og jeg kunne jo ha klart å løse den floken selv, på min egen måte.» Derfor snur du deg til din veileder for å forklare dette, men han er ikke der lenger sammen med deg! Du rister på skuldrene og sier:«Vel, jeg klarer meg godt alene,» og så fortsetter du videre.

To dager senere befinner du deg midt i et myrområde og du begynner å synke litt dypere for hvert skritt du tar. Du aner ikke hva du skal gjøre! Du tenker inni deg: «Jeg kan ikke be om hjelp nok en gang. Sist fikk jeg den hjelpen jeg trengte, likevel gjorde jeg ikke det rette.»

I samme øyeblikk oppdager du til din forbauselse at veilederen er rett ved din side enda en gang. Han sier: «La meg få hjelpe deg,» og så fortsetter dere videre igjen, sammen.

Så husker du at kartet fortsatt er i lommen din. Du tar det frem og gir det til veilederen idet du sier: «Kanskje du vil ha dette?» Men veilederen svarer:«Takk, men jeg kjenner veien, jeg trenger ikke kartet.» Så legger han til: «Det er faktisk jeg som har laget kartet.»

Kartet er selvfølgelig loven. Den er perfekt. Hver detalj er nøyaktig angitt. Hver lille del på kartet er korrekt nedtegnet. Du må likevel ta valget: «Jeg vil ikke ha kartet. Jeg vil stole på min veileder.»

Hvem er denne personlige Veilederen? den Hellige Ånd selvfølgelig!

Hvor mange ganger må slike ting skje med oss? Hvor mange ganger kommer vi til å gå tilbake og stole på vår egen visdom, vår egen dyktighet og på den måten fornærme den Hellige Ånd?

Bruden som stolte på sin veileder

1. Mosebok kapittel 24 gir oss en levende beretning om hvordan Abraham fikk tak i en brud til sin sønn Isak. Abraham sendte tjeneren sin tilbake til Mesopotamia for å finne en ung kvinne innen sin egen ætt – som ifølge datidens kultur – var et helt nødvendig krav.

Denne handlingen er en lignelse som blir gjort virkekraftig gjennom historien. Abraham blir stående som Gud Fader. Isak ligner Sønnen Jesus Kristus. Den utvalgte brud (hvis navn var Rebekka) står for det vi regner som kirken. Da gjenstår enda en hovedperson som er uten navn, nemlig tjeneren. Han ligner som type på den Hellige Ånd.Gjennom kapittel 24 i 1. Mosebok får vi et selvportrett av den Hellige Ånd. Det er helt typisk at han ikke en gang navngir seg selv. Den Hellige Ånd setter aldri søkelyset på seg selv. I stedet prøver han alltid å gi ære til Faderen og Sønnen.

Tjeneren drar av gårde og tar med seg 10 kameler med mange forskjellige gaver fordi han vet han er i ferd med å velge ut en brud. I Midtøsten er det nemlig slik at du alltid gir en gave når du gjør et viktig valg og skal bygge en relasjon. Hvis gaven din blir mottatt, så blir du som person også godtatt. Hvis gaven din blir avvist, så blir også du avvist. Dette valget blir altså en helt kritisk fase når en skal opprette en ny relasjon eller forbindelse.

Ettersom jeg har levd i denne delen av verden, så kan jeg fortelle deg at kameler kan bære en kolossal mengde med varer – og tjeneren setter av gårde på turen med ikke mindre enn 10 kameler! Han kommer til det stedet der de gir vann til dyrene, og han ber: «Jeg kommer til å spørre en av disse kvinnene om å dra opp vann til meg. La den unge kvinnen som er utvalgt si: «Jeg kan dra opp vann til deg og også for kamelene dine.» (Husk at en kamel drikker 180 liter vann. Så denne utvalgte, unge kvinnen var faktisk villig til å dra opp rundt 1800 liter vann.)

Så her kommer Rebekka, og hører tjeneren si: «Gi meg noe å drikke.» Rebekka svarer: «Ja visst! Og jeg kan dra opp vann for kamelene dine også.» Da sier tjeneren til seg selv: «Dette er kvinnen!» La meg legge til at Rebekka viser et mønster for tro og gjerninger. Det kreves energisk innsats for å dra opp vann til 10 kameler.

Da velger tjeneren ut en praktfull juvel og setter den på Rebekkas panne. I det samme øyeblikk hun tar imot juvelen, så er hun merket til å bli den utvalgte brud. Hva om Rebekka hadde nektet å ta imot juvelen? Da ville hun aldri kunnet bli bruden! Hva skal vi si om en kirke som nekter å ta imot den Hellige Ånds gaver? En slik kirke mangler de virkelige kjennetegnene til bruden!

Rebekka hadde aldri fått ut et kart. Hun hadde aldri vært der som veilederen brakte henne. Hun hadde aldri sett mannen hun skulle gifte seg med eller hans far. Men hun hadde en veileder som visste veien! Han kjente også både faren og sønnen. Han kunne gi henne all den informasjon som hun trengte.

Slik er det også i forhold til deg og meg. Vi kan ikke få dette til med et kart; vi må ha en veileder. I dette livet vil vi sannsynligvis aldri få se Faderen eller Sønnen eller stedet som er vårt bestemmelsessted. Men om vi tillater den Hellige Ånd å lede oss, så vil han vise oss veien. Han kommer også til å være vår informasjonskilde når det gjelder Faderen og Sønnen.

Sett av litt tid i dag til å takke Gud for hans Hellige Ånd!»

54
Dele