Vi lever i en tid da kampen mellom Gud rike og Satans rike blir mer og mer intens enn noen gang før. Jeg tror dette skjer fordi vi nærmer oss Jesu komme – og planen for ødeleggelsen av Satans rike.

Jeg ønsker å se nærmere på en av hovedmåtene Satan bygger sitt rike: Han gjør det ved å gjøre opprør mot Gud og motarbeide Jesu Kristi menighet. Jeg vil også forsøke å legge frem det jeg omtaler som antikrists ånd. Men først av alt trenger vi å lese teksten fra 1 Joh 2:18:23 der dette blir beskrevet:

Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikrist kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss. Og dere har salvelse fra Den Hellige, og forstår alt. Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og fordi dere vet at ingen løgn er av sannheten. Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.

Arbeidet til antikrists ånd kommer til å bli mer intenst jo nærmere vi kommer slutten av denne verdens tidsalder.

La meg forklare den korrekte betydningen av uttrykket antikrist. Ordet Kristus stammer fra det greske ordet christos, som korresponderer nøyaktig med det hebraiske ordet Masjiach som vi kjenner som Messias. Så når vi sier «antikrist», betyr det anti-Messias.

«Anti» er en gresk preposisjon. Den har to betydninger, og begge kan anvendes. Den første handlingen skjer mot Messias. Den andre betydningen er «i stedet for». Det endelige formålet er å sette inn en falsk Messias i stedet for den sanne Messias. Derfor skjer prosessen i to faser. Når dette går opp for deg, vil du oppdage at antikrists ånd er svært aktiv innen hele den bekjennende kirke.

Jeg har venner som tilhører en menighet innen det konservative evangeliske kirkesamfunn. De sa følgende til meg: «I vår menighet kan du snakke fritt om Buddha og Sokrates; du kan diskutere Martin Luther King, og ingen blir støtt. Men hvis du snakker om Jesus, blir alle støtt.» Dette er antikrists ånd. Men husk at dette er ikke slutten på Satans planer. Hans formål er å erstatte den sanne Messias med en falsk Messias.

I 1 Joh 4:2-3 står det:

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er ikke av Gud. Og dette er Antikrists ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.

Hvis vi sammenligner denne teksten med versene fra 1 Joh 2, ser vi tre sider av antikrist. For det første finnes det mange antikrister. Opp igjennom århundrene har mange antikrister kommet tilsyne og trådt frem.

For det andre har vi selve Antikrist – en særskilt person. Det vil bli den siste åpenbaringen, det siste produktet av antikrists ånd som ennå ikke har trådt frem i menneskets historie. Jeg mener at hans skygge allerede har vist seg på scenen, men vi har ennå ikke sett den aktuelle personen. Men ved slutten av denne tidsalderen hevder Skriften at det vil komme til syne en egenmektig, ond og svært kraftfull hersker, som vil dominere menneskeslekten i en kort periode; han vil stå frem som Antikrist.

Den tredje siden er antikrists ånd. Denne åndsmakten er det som virker gjennom alle antikrister. Apostelen Johannes har gitt oss spesielle tegn som kjennetegner antikrists ånd, og som er av viktig betydning. Det første vil være i samhandling med Guds folk. I 1 Joh 2:19 skriver Johannes følgende angående disse antikrister:

De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.

Her ser vi at Skriften antyder at antikrists ånd opptrer i samhandling med Guds forsamling. Men den hører ikke til der, og etter en tid vil det bli synlig. Det er et kjennetegn på antikrists ånd.

Det andre kjennetegnet vil være at den benekter at Jesus er Messias, slik vi leser det i 1 Joh 2:22-23:

Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus?

Deretter kommer Johannes med det tredje kjennetegnet:

Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.

Dette er veldig viktig. Antikrist benekter ikke at Gud finnes. Tvert imot hevder han at han er Guds representant. Men det han avviser er fellesskapet Faderen og Sønnen har innen Treenigheten.

Det fjerde kjennetegnet på antikrists ånd som blir gitt oss i 1 Joh 4, er at den benekter at Messias har kommet – antikrist vil antakeligvis tro på en Messias som skal komme, men nekter for at Messias allerede har kommet.

Et detaljert eksempel

Så ønsker jeg å se på et historisk – men likevel ganske kontroversielt – eksempel på antikrists ånd. Jeg har ikke noe ønske om å såre noen mennesker eller angripe andre religioner. Det jeg ønsker å gjøre er å presentere sannheten.

Islam, Muhammed's religion, er en sentral manifestasjon av antikrists ånd. I lys av hendelsene 11. september 2001 i USA, vil jeg hevde at det er av avgjørende betydning at kristne er godt orientert om islam.

Muhammed trådte frem i det 7. århundre på den arabiske halvøyen idet han hevdet å være en profet samtidig som han påstod at han hadde fått en åpenbaring fra en erkeengel om den religionen som senere ble kjent som Islam. Han hevdet også at islam var den sanne oppfyllelsen av det Gamle og det Nye Testamente. Han gikk åpent ut og kritiserte de kristne og evangeliet for at de hadde tilsmusset den virkelige sannhet, men at han nå var i ferd med å gjenopprette dette. Det budskapet er nettopp hva Muhammed gikk ut offentlig og proklamerte. Han trodde først at fordi han avviste avgudsdyrkelse og fordi han avviste de kristnes evangelium, så ville det jødiske folk støtte og følge ham. Da det senere viste seg at de ikke fulgte ham, snudde han seg mot dem – og ble en som forfulgte jødene.

Det er tragisk at så mange kristne i Vesten har misforstått og undervurdert islam. I muslimske land, gjennom århundrene, har kristne og jøder blitt omtalt som «dimmir», som betyr annenrangs innbyggere. Selv om det er sant at Islam ikke har gjort seg skyldig i noe så forferdelig som Holocaust, er de likevel kjent for en lang rekke av undertrykk og avsky mot kristendom og judaisme gjennom tretten århundrer.

Islam inneholder de fleste kjennetegnene på antikrists ånd. Det hele begynte med sammenlikningen med det Gamle og det Nye Testamente. Det ble hevdet at Islam var svaret på åpenbaring fra Gud. Men læren benekter visse hovedtrekk i den kristne troslære, som for eksempel Jesu stedfortredende død på korset. Muhammed lærte at Jesus ikke døde, men at en engel kom og tok ham åndelig bort før han døde. Siden det derfor ikke er en død, finnes det heller ingen soning, og siden det ikke er en soning, er det heller ikke tilgivelse. Derfor har ingen muslimer visshet om at synd blir tilgitt på noe tidspunkt i livet.

Islam fornekter på det sterkeste at Jesus er Guds Sønn. Du kan samtale med muslimer om Jesus som en profet, og de vil våkent lytte til det du sier. For Koranen anerkjenner Jesus som en profet – til og med som en Frelser og som en Messias. Men skulle du imidlertid hevde at Jesus er Guds Sønn, vil du møte en intens og bitter motstand. I den berømte moskeen i Jerusalem som kalles Klippe-moskeen – bygget på det som var grunnen til Salomons Tempel tilbake i tid – sier den arabiske inskripsjonen to ganger rundt moskeen: «Gud trenger ingen sønn.»

Hvis du vil få et større bilde av troen og læren i Islam, kan jeg anbefale deg en bok skrevet av minn venn Jim Croft med tittel: «Den muslimske maskerade». Jim har studert og gransket dette emnet nøye, og i denne boken understøtter han sine meninger med flere direkte sitater fra Koranen.

Personen

Nå vil jeg utrede de siste manifestasjonene på antikrists ånd: Personen Antikrist. Jeg tror dette ligger foran oss, i nær fremtid. Jeg vil gå gjennom noen veldig viktige skriftsteder slik at du ikke er blind for hva Satan planlegger.

I 2 Tess kapittel 2 tar Paulus for seg fremtoning, åpenbaring og manifestasjonen av Antikrist. Han taler også om forberedelsen av Herrens komme. Disse to emnene er nært knyttet til hverandre, fordi de avsluttende, sataniske gjerningene før Jesus kommer igjen, vil være Antikrists synlige komme. Det står faktisk beskrevet av Paulus i Skriften at Herren Jesus skal tilintetgjøre Antikrist med sitt skinnende ytre når han kommer til jorden. I 2 Tess 2:1-2 leser vi:

Når det gjelder vår Herre Jesus Kristi gjenkomst, brødre, og vår samling med ham, ber vi dere om ikke så raskt å bli drevet fra vettet eller bli oppskaket, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved brev, som om det kom fra oss, som om Kristi dag allerede var kommet.

Ordet «komme» her er det greske ordet «parousia», som vanligvis blir brukt når en omtaler Jesu andre komme til jorden.

Paulus skrev: «Ikke bli oppskaket eller bekymret, verken i ånden, ved ord eller ved brev, som om det var fra oss, fordi han visste at mange kristne ville være forberedt på å tro visse antagelser som gikk ut på når Jesus skulle komme. Jeg har sannelig også selv hørt mange slike antagelser gjennom mange års tjeneste for evangeliet, og jeg er ganske forbauset over de skarer av kristne som blir helt forfjamset av disse».

La oss sammen lese 2 Tess 2:3:

La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn.

Uttrykket frafall i det greske språket er apostacia, som betyr et frafall – en bevisst avvisning av åpenbart sannhet.

Dette verset holder frem to titler på Antikrist. Han er syndens mann – eller den lovløse mannen. Han er det klare gjenskinn av menneskets opprør mot Gud og avvisningen av Guds lover. Han blir også kalt fortapelsens sønn, han som er på vei til evig fortapelse. Judas Iskarios er den eneste ellers i Ny-testamente som blir kalt fortapelsens sønn. Han var en falsk apostel.

Her finner vi tre forskjellige benevnelser på den samme skapningen: Antikrist, den lovløse mannen og fortapelsens sønn. I tillegg finner vi en fjerde viktig tittel i Åp 13:1. Dette er en del av en visjon som Johannes fikk via denne åpenbaringen.

Her får vi oppgitt den fjerde tittelen: Dyret – en person som kommer til syne og som Satan (dragen) vil gi sin kraft til. Hvorfor vil Satan gi sin kraft til denne personen?

Fordi det vil gjøre denne personen i stand til å ta makten over hele menneskeheten og overtale dem til å gjøre det som Satan mest av alt ønsker: Å tilbe ham. Dette er hans endelige mål. Satan har planlagt dette, tålmodig, gjennom mange århundrer, og han er nå kommet veldig nær til akkurat dette målet. Islam benekter på det aller sterkeste at Jesus er Guds Sønn. Du kan presentere Jesus som en profet, og de vil lytte årvåkent til det du sier... Men skulle du imidlertid hevde at Jesus er Guds Sønn, vil du møte en intens og bitter motstand.

Legg merke til at et av hans hoder var blitt «dødelig såret» og helbredet. Det foreommer en slags falsk oppstandelse her. Jeg vet ikke om denne personen vil bli forsøkt snikmyrdet, men det er tydelig at han dør, for så å komme tilbake til livet.

I Åp 5:5-6 hadde Johannes sett en syn med en bokrull i Guds høyre hånd, og ingen ble funnet verdig til å åpne den. Derfor gråt Johannes sårt. Men en av de eldste sa til meg:

«Ikke gråt! Se, Løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte de syv seglene på den.» Og jeg så, og se, midt foran tronen og iblant de fire livsvesener, og midt iblant de eldste, sto et Lam, som om det var slaktet.

Johannes så etter en løve, men løven er et lam. Det er en bevisst selvmotsigelse. Guds utvalgte hersker har ikke en natur som et villdyr. Han har naturen til Lammet. Og han er høyt opphøyet over alle andre fordi han la ned sitt eget liv. Han ydmyket seg selv. Han gikk veien om gudsfrykt og ydmykhet, fordi han ikke sto imot sine motstandere og forfølgere. Jeg tror at menighetene må fremvise den samme natur i den tiden vi lever i. Og jeg tror ikke det vil bli lett.

Vi har sett at folket tilba dyret. Og de var alle overbevist om at det var nytteløst å gjøre opprør mot dyret. Jeg er ikke sikker på hvilke omstendigheter som vil overbevise «hele verden» om det vil være nytteløst å kjempe imot. Når du ser på den teknologiske utvikling og alle våpen som blir produsert, er det lett å forstå at den tiden som beskrives her, kan være temmelig nær forestående.

I Åp 13:6-7 ser vi at Antikrist handler:

Så åpnet han sin munn til bespottelse mot Gud, for å spotte hans navn, hans bolig og dem som bor i himmelen. Det ble gitt ham makt til å føre krig mot de hellige og overvinne dem.

Det er uten tvil Guds tydelige motstander. Han er ikke en usynlig fiende. Nei, han løfter knyttneven opp i Gud den Allmektiges åsyn. Og hvem tror du så gav ham tillatelse til å gjøre opprør mot – og overvinne – de hellige? Jeg antar det var Gud, hvilket er en tankevekkende erkjennelse! La oss aldri glemme at kristendommen ikke er en lettkjøpt seier.

La oss så gå videre og se på vers 8:

Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets Bok hos Lammet som ble slaktet, fra verdens grunnleggelse.

For en dramatisk påstand! Hele den bestående menneskehet vil da tilbe dyret – unntatt de som Gud har utvalgt for seg selv.

Jeg vil avslutte ved å vende tilbake og se på 2 Tess 2:3 igjen:

La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn.

Jeg tror at det frafallet holder på å skje akkurat nå i verden i dag. Gjennom århundrene har det vært kirkeledere som helt klart har opptrådt med onde hensikter, men de har ikke åpenlyst avvist de klare sannhetene i den kristne tro. Disse sannhetene har de brukt nettopp til sitt eget formål, for å ta til seg makten. Men i det tjuende århundre har vi sett kirkeledere ta avstand fra sannheter i den kristne tro: Jesu guddommelighet, hans jomfrufødsel, hans soningsdød, hans fysiske oppstandelse og gjenkomst. Jeg kan ikke se at dette har foregått i de foregående århundrene. Jeg tror at vi allerede nå, i vår tid er midt oppe i frafallet. Ikke glem at kirken er gudgitt med mandat til å avsløre falsk lære. Derfor må Satan trenge seg inn i menighetene før han kan fremme sin falske lære.

49
Dele