«troverdig» den opprinnelige betydningen av det greske pistis. Ordet pistos, som henger sammen med pistis, betyr i dag troverdig, trofast, tillitverdig eller pålitelig. Går vi tilbake til Det gamle testamente, kan noe lignende også sies om det hebraiske ordet for tro, emunah. Dets opprinnelige betydning er «trofasthet», men det betyr også «tro». Verbet som ordet utledes fra er amen – «slik er det», eller «la det være bekreftet».

Begge disse betydningene løper sammen i Guds egen person og natur. Hvis vi betrakter tro som tillit, er Guds troverdighet det egentlige og eneste grunnlaget. Hvis vi betrakter tro som troverdighet, er det bare gjennom vår tillit at den Hellige Ånd er i stand til å formidle Guds troverdighet til oss. Gud er både troens begynnelse og ende. Hans troverdighet er den eneste grunnvollen for vår tro; vår tillit til ham reproduserer hans troverdighet i oss.

Sannsynligvis er ingen av Guds egenskaper mer understreket gjennom hele Skriften enn hans troverdighet. I Det gamle testamente er det et spesielt hebraisk ord som benyttes bare for denne egenskapen, nemlig chesed, som i forskjellige bibelutgaver er oversatt med «godhet», «vennlighet», «miskunnhet»eller «nåde». Ingen av disse oversettelsene uttrykker imidlertid fullt ut ordets betydning.

Det er to karakteristiske trekk ved Guds chesed. Det første er at det uttrykker Guds frie ufortjente nåde. Den er hinsides noe som man kan fortjene eller kreve som en rettighet. Det andre er at det alltid baserer seg på en pakt som Gud frivillig inngår. Vi kan kombinere disse to trekkene ved å si at chesed er Guds troverdighet i oppfyllelsen av sine paktsforpliktelser, som er hinsides det vi kan fortjene eller kreve.

Vi finner således en nær forbindelse mellom tre viktige hebraiske begrep: Emunah, tro og trofasthet; chesed, Guds troverdighet; berith, en pakt. Dette er det tilbakevendende temaet i Salme 89:

Men min trofasthet [emunah] og min miskunnhet [chesed] skal være med ham...For ham skal jeg holde min miskunnhet [chesed] fast til evig tid, og min pakt [berith] med ham skal trygges... Men min miskunnhet [chesed] skal jeg ikke ta fra ham, og jeg skal ikke la min trofasthet [emunah] svikte. Jeg skal ikke bryte min pakt [berith], og det som har gått ut over mine lepper skal jeg ikke forandre. Sal 89:25, 29, 34-35

Det siste verset fremhever det spesielle forholdet mellom Guds troverdighet og de ordene han uttaler. Det er to ting som Gud aldri kommer til å gjøre: Å bryte sin pakt og å gå tilbake på det han har sagt. Guds troverdighet, som formidles av den Hellige Ånd, vil gjenspeile de samme karakteregenskaper i oss. Det vil gjøre oss til mennesker med en integritet og ærlighet som aldri svikter.

Vi har allerede sett at Guds chesed, uttrykt i hans paktsforpliktelser, er basert på hans nåde, som ligger langt bortenfor noe som vi, som mottar den, noen sinne kan fortjene eller kreve. Også dette vil gjenspeiles i våre forpliktelser overfor våre trossøsken. Vi vil ikke begrense oss til bare de rettmessige krav eller juridiske former for avtaler. Vi vil være rede til å påta oss den samme fullstendige forpliktelsen som Gud gjorde da han inngikk sin pakt med oss – å vie våre liv for hverandre (se 1 Joh 3:16).

Det er bare når vi innvier våre liv at vi kommer inn i en full paktsforpliktelse med Gud og med hverandre. Skriften maler et skremmende bilde av sammenbruddet av de moralske og etiske normer som vil kjennetegne avslutningen av den nåværende tidsalder (se 2 Tim 3:1-4). Mens verden synker dypere ned i mørket, må Guds folk, som motvekt, forplikte seg mer enn noen sinne til å vandre i fellesskapets lys. Vi må være både villige og dyktige til å inngå og vedlikeholde slike paktsforhold som våre fellesskap er avhengige av. Av den grunn trenger vi å utvikle troverdighetens frukt til full modenhet.

Oppsummering

Åndelig frukt skiller seg fra åndelige gaver

Faith

*Browse Series